Et attraktiv arbeidsplass

En bedrift består av mye. Alt fra utstyr, lokaler, erfaring og kompetanse, for å nevne noe. Den viktigste ressursen i de fleste bedrifter er uansett menneskene som jobber der. Selv om bedriftsøkonomien regner mennesker som en økonomisk ressurs i likhet med andre ressurser, så er menneskene selvfølgelig spesielle. Først og fremst fordi vi er levende individer med følelser.

Tall, analyser og budsjetter motiverer sjelden
Men kan man ikke bare følge reglene i bedriftsøkonomien? I en av de bøkene står det noe slikt: - I en vanlig bedrift er hovedmålsettingen å skape økonomiske verdier ved å produsere produksjonsfaktorene på en best mulig effektiv måte. En setning som nettopp hører hjemme i en bok om bedriftsøkonomi. Setningen er imidlertid ikke egnet til å skape begeistring. Ganske enkelt fordi vi er mennesker og trenger noe mer en bedriftsøkonomiske teser.

Tall, analyser og budsjetter motiverer dårlig. Vi trenger en visjon som engasjerer.

Visjoner og mål
Vi trenger noe som kan inspirere oss enten vi baker brød, underviser, kjører buss eller selger møbler. IKEA har ofte blitt tatt frem som eksempel på en bedrift med en visjon som engasjerer. Visjonen deres er fortsatt: - Vår visjon er å skape en bedre hverdag for de mange menneskene. Tusener av medarbeidere i dette enorme konsernet går på jobben fordi de vil - skape en bedre hverdag for de mange menneskene. Da blir det meningsfylt å selge møbler.

Suksessfulle bedrifter blir fortsatt drevet fram av et godt lederskap med en engasjerende visjon og klare mål, forankret i alle ledd. 

Ordnede forhold
Visjoner og mål er utgangspunktet. Men trygge rammer og ordnede forhold er viktig. Trygghet handler om økonomiske rammer, om helse, miljø og sikkerhet. Tidspress, dårlige samarbeidsforhold, frykt for ikke å mestre jobben eller å miste den og manglende respekt, truer denne tryggheten. Nedenfor følger noen punkter på hvilke forhold som skaper en god arbeidsplass. (Jeg forutsetter at overordnede forhold er til stede, som for eksempel en arbeidsavtale, arbeidstid, feire, overtid og sykefravær for å nevne noe.)

1. En seriøs ansettelsesprosess
Egentlig starter ditt forhold til bedriften før du begynner å jobbe der. En ryddig, gjennomtenkt og verdig ansettelsesprosess er viktig både for bedriften og deg selv.

2. En vellykket oppstart
Førsteinntrykket er viktig. Nye medarbeidere burde ha en person som har spesielt ansvar for dem i oppstarten. (I en mindre bedrift kan det jo være daglig leder).

3. God informasjon
De nye bør også tidlig bli kjent med bedriftens policy overfor for eksempel fremmøte, helligdager, fravær ved sykdom og arbeidstid. Det er også viktig med god, kontinuerlig informasjon fra ledelsen. Alle må få gleden av å følge bedriftens utvikling og fremtidsplaner.

4. God opplæring
De nye bør få opplæring i organisasjonsstruktur, kultur og opplæring rettet mer direkte mot jobben han skal gjøre. Spesielt viktig er det at ledelsen fokuserer på bedriftens kultur. Det har med hvilke forventninger som møter de nye.

5. Klare forventninger
Dette bør gjennomsyre hele ansettelsesprosessen og den ansattes oppstart i bedriften. I enkelte jobber er det viktig med stillingsinstrukser, men det viktigste er bedriftskulturen.

6. Nødvendige ressurser
Ansatte bør ha det utstyret som arbeidet krever. Man bør også ha kjenneskap til hva omgivelsene kan bidra med.

7. Mulighet for selvutvikling
Alle mennesker ønsker å lære noe. Bedriften bør legge til rette for at du når sine mål. Bedriften bør vise vilje til å investere i din fremtid.

8. Mulighet for å gjøre feil
Det skal være takhøyde for feil og tabber på en arbeidsplass. Jeg har hørt om bedrifter som feirer de dummeste tabbene. (Slapp av, det er ikke flygelederne).

9. Mulighet for å ha det gøy
Google er flere ganger blitt kåret til det beste stedet å jobbe. En av hovedårsakene til at de ansatte trives er at de får bruke deler (20 %) av arbeidstiden på egne utviklingsprosjekter.

10. Masse anerkjennelse
Anerkjennelse er et fundamentalt behov som de fleste av oss har. Mange mener at det viktigste tiltaket for å få ned sykefraværet er å øke de ansattes følelse av å være betydningsfulle på jobben.

Man skal ikke undervurdere betydningen av følelser. Store avtaler er inngått på grunn av følelser. Store konflikter er oppstått på grunn av følelser. Noen følte seg tråkket på, presset eller lite verdsatt. Vi mennesker er komplisert sammensatt. Tenkt hva vi kan oppnå når det gode følelsene tar overhånd. Churchills følelsesladede taler under kriger beveget en hel verden.

Strukturert jobbsøking

Vellykket jobbsøking er avhengig av motivasjon og struktur. Nettopp på disse to områdene strander mange velmenende forsøk. Målene virker så uoverkommelige og jobbsøkingsaktivitetene blir så tilfeldige. Kjenner du deg igjen? Da trenger du kanskje litt drahjelp? Nedenfor følger noen punkter om hva som er viktig i en jobbsøkingsprosess, og hvorfor du trenger veiledning underveis.

1. Finn ut hva du vil
Dette første punktet er kanskje den viktigste årsakene til at mange ikke kommer godt i gang med jobbsøkingen. Hvis man ikke får avklart dette punktet blir jobbsøkingen tilfeldig og usikker. Derfor er dette den første modulen i vårt karriereprogram. Gjennom grundig, systematisk kartlegging av personlighet og motivasjon bygges fundamentet i din yrkeskarriere. Du lærer deg selv å kjenne og blir klar over dine ønsker og mål.

2. Sett deg klare mål
Når man vet hvor man vil, så er tiden inne for å planlegge turen. Det er viktig å sette ned klare, definerbare mål. Målene må brytes ned til daglige gjøremål med tidsfrister. Jeg tror de aller fleste kan jobbe målrettet. Mange trenger derimot veiledning i å sette opp konkrete mål for jobbsøkingen. Når målene og aktivitetene først er satt ned på papiret, kommer motivasjonen lettere. Du forplikter deg på ukentlige målsettinger og daglige oppgaver.

3. Sett av nok tid
Hvor mye tid kan du sette av til jobbsøking? Spørsmålet er avhengig av din situasjon. Er du arbeidsledig har du selvfølgelig mer tid å bruke enn om du er yrkesaktiv. Men det viktigste er ikke hvor mye tid du kan bruke, men hvordan du bruker tiden du har til rådighet. Gjennom å inngå en forpliktelse på et jobbsøkingsprogram, tvinger du deg selv til å jobbe med aktivitetene. Du setter opp en realistisk handlingsplan og fører jobblogg over de aktivitetene du har utført. Da blir jobbsøkingen som en rutinemessig jobb i seg selv.

4. Skaff deg oversikt over arbeidsmarkedet
Du behøver ikke å lære om trendene i arbeidsmarkedet de siste tretti årene. Du trenger å få rask oversikt over arbeidsmarkedet i ditt nærområde, hvilke bransjer som finnes, hvor du finner bedriftene, hvilke jobbsøkerteknikker du bør bruke, og hvor du skal registrere din CV. Dette kan være et uoversiktlig område for mange. Det er behov for en veileder som kan avgrense oppgavene og holde fokus på det viktigste; Å finne den rette jobben for deg.

5. Lær å selge deg selv
Du må kunne selge inn dine ferdigheter og egenskaper. Du må kunne gi konkrete eksempler på hvordan du brukte disse i tidligere jobber. Formell og uformell kompetanse må tydeliggjøres, slik at du med letthet kan kommunisere den. Du trenger målrettet trening på hvordan du skal takle et jobbintervju. Sammen med veilederen øver du inn en kort presentasjon og gode svar på vanskelige spørsmål. Denne praktiske treningen er beste medisin mot nerver og usikkerhet.

Noen ønsker også å profilere seg på internett. Sentralt står bruk av tjenester som LinkedIn og Facebook, men også opprettelse og betjening av blogg, for de som måtte ønske det.

6. Få orden på nødvendige papirer
Effektiv jobbsøking forutsetter orden på nødvendige papirer som CV, søknader, attester og vitnemål. Sørg for flere sett at attesterte søknadspapirer liggende klare, slik at dette ikke blir et hinder for jobbsøkingen. CV og søknader er selvfølgelig de viktigste dokumentene. Noen bruker alt for lang tid på dette punktet, mens andre tar for lett på det. En erfaren veileder vil lære deg til å disponere tiden riktig slik at du raskest mulig har en selgende CV og velskrevne søknader klare. Det er ingen tid å miste.

7. Ha tilgang til utstyr og økonomi
Alle som søker jobb burde ha et eget sted, en arbeidsplass å gå til. Du kan selvfølgelig bruke ressursene på NAV, men mange liker å ha et eget, privat sted. Plassen bør ha nødvendig utstyr som PC med internett-tilgang, faks, kopimaskin, og skriver for å nevne noe. En skanner er viktig fordi det blir mer og mer vanlig å sende attester og vitnemål elektronisk. Det aller viktigste med en slik plass er den følelsen det gir å ha en arbeidsplass å gå til. Det støtter positivt oppunder strukturen og målbevisstheten i jobbsøkingen. Det gjør også møte med en veileder til faste tider.  

8. Bruk internett fornuftig
Det vrimler av gode og dårlige råd på Internett. Veldig mange av rådene er ment for amerikanske forhold, og passer ganske dårlig i vår kultur. I tillegg blir du sliten av å pløye igjennom alle nettstedene som tilbyr jobbsøkertips. Du trenger målbevisst og tilrettelagt veiledning. Du trenger profesjonell feedback og motiverende råd fra en fagperson som kjenner norske forhold (hvis det er i Norge du ønsker å jobbe.) Det er lett å bli sittende fast bak en PC og miste målet av syne. Internett har dessverre den virkningen på de fleste av oss.

9. Få oversikt over nettverket ditt
Mange liker ikke tanken på å bruke sine venner og bekjente i denne settingen. Da mister de en av de største mulighetene til jobb. Du ska selvfølgelig ikke bruke dine venner på noen måte. Men det minste du bør gjøre er å bekjentgjøre at du søker en ny jobb. Husk at de aller fleste jobber ikke lyses ut. De befinner seg ett eller annet sted i nettverket ditt. Dine venner har sine venner igjen. Veilederen anbefaler og hjelper deg til å bruke enkle IT-verktøy for å få oversikt over nettverket. Og tro meg: Gjennom en systematisk gjennomgang av nettverk vil uante muligheter oppstå.

10. Invester i jobbsøkingen – det betaler seg
Vi tilbringer mesteparten av vår tid på jobben, og det er jobben som gir oss inntekten vi lever av. Hvorfor tar vi da mange så lett på skifte av jobb? Vi bruker lang tid på bytte av bolig og bil, men jobben bytter vi tilfeldig og kjapt. Vi går til legen når vi har brukket beinet, men vi klarer oss uten fagfolk når vi skal bytte jobb. Det er ikke lurt. Hvis du går med tanker om jobbskifte, så sørg for at det gjennomføres profesjonelt, slik at du får det du fortjener og drømmer om.

Hva kan du?

Da jeg var tre år bandt moren min meg til en stolpe i hagen. Til denne noe utradisjonelle form for barnepass brukte hun et tau som var ca. tre meter langt. Jeg kunne bevege meg rundt stolpen i en sirkel så stor som lengden på tauet. Etter hvert visste jeg hvor langt jeg kunne gå. Men så glemte hun etter hvert å binde meg fast. Det gjorde ingenting. Jeg fortsatte å gå rundt i den samme sirkelen rundt stolpen. I tre dager fortsatte jeg slik. Så fikk det plutselig opp for meg at jeg kunne gå lenger.

Mange er bundet av usynlige tau. Livserfaringer på godt og ondt har skapt usynlige tau. Tau som hindrer oss i å nå vårt fulle potensiale. Hva er ditt usynlige tau? Er det alt du har blitt innpodet med fra du var barn? De fleste av oss har blitt presentert for lignende påstander:

“Du er ikke spesielt god i matte”
“Du er alt for utålmodig”
“Du gir opp for fort”
“Du klarer deg ikke på egen hånd”

Til slutt så tror vi på det selv. Da gjelder det å få opp øynene. Det er ikke sikkert tauet er der. Kanskje du kan mer enn du tror? Det er viktig å løfte blikket og våge å tro på seg selv. Slippe tak i fortiden og oppdage hva man kan i dag. ”Det spiller ingen rolle hvor du kommer fra, det eneste som betyr noe er hvor du er på vei hen“. (Brian Tracy).

Kjenner du deg selv?
Mange mennesker kjenner ikke seg selv godt nok. Spesielt vanskelig er det å beskrive sine sterke sider. Vet du hvordan du er som person? Kjenner du dine verdier? Kan du liste opp dine svake og sterke sider? Vet du hva du trives med i en jobbsituasjon? Vet du hva som motiverer deg? Når du søker jobb er det viktig å fokusere på:

1. din egen personlige væremåte
2. hva som er viktig for deg på en arbeidsplass
3. oppgaver som du trives med og som du er god til

Hvordan er du?
Er du en praktiker? Ønsker du å bruke kroppens fysiske styrke, ferdigheter og fingernemhet? Er du analyserende og vitebegjærlig? Liker du å arbeide alene og løse komplekse problemer? Kanskje du passer best til kreative yrker? Du liker å bruke fantasien, forestillingsevnen og originalitet for å utvikle nye ideer. Er du en strukturert type? Du liker å sette opp praktiske prosedyrer og følge opp. Er du en leder? Er du flink til å motivere andre?

Hva er viktig?
For de fleste mennesker er penger bare en motivasjonsfaktor for valg av jobb. Den dypeste motivasjonen finner vi i verdisett og interesser hos den enkelte. For noen er det viktig å se resultat av eget arbeid? Andre er spesielt avhengig av anerkjennelse. Andre igjen må ha mulighet til å skape noe kreativt, mens noen trives med rutinearbeide og trygghet. Noen liker salgsyrket, mens andre elsker å yte omsorg. Noen liker å jobbe i team, mens andre liker best å jobbe alene.

Uformell kompetanse
En dame hadde hatt samme arbeidsplass i tjue år. Hun ble arbeidsledig og måtte lage en CV. Siden hun fokuserte ensidig på den formelle siden av jobben ble CV-en kort og kjedelig. I samtale med henne kom det frem at hun hadde var leder i et lokalt idrettslag. Dette er uformell kompetanse som hun burde få med på CV-en. Noen har til og med gjort sin uformelle kompetanse til leverbrød gjennom å starte for seg selv.

Ser du mulighetene?
Eller er du bundet av et usynlig tau? Det er viktig å kjenne sin personlighet og sterke sider. Ingen er helt lik deg. Din personlighet, erfaringsbakrunn og motivasjonsprofil er unik. Presentert på riktig måte, så er DU SELV ditt beste konkurransefortrinn i arbeidsmarkedet.

Starte for deg selv?

1. Er du flink til å ta initiativ?
Noen mennesker misliker jobber hvor de må skape resultater. De trives best med å bli ledet. De trives best med oppgaver som blir tydelig definert på forhånd. Da er ikke entreprenørskap noe for dem. Det krever som regel alltid initiativ og kremmerånd.

2. Er du målbevisst?
Liker du og legge planer? Har allerede en fem års plan for karrieren din? Hvis dette ikke appellerer til deg bør du kanskje ikke begynne for deg selv. Det finnes mange eksempler på personer som er utrolige dyktige innen for sitt felt, men som overhode ikke har evnen til å drive en egen virksomhet.

3. Er du flink til å jobbe organisert?
Som selvstendig næringsdrivende må du planlegge og organisere din egen hverdag. Det er ingen som ber deg om å gjøre dette. Du må utarbeide mål for virksomheten, lage foretningsplan, markedsplaner og lister med daglige gjøremål. Så må du gjøre noe konkret og systematisk hver eneste dag.

4. Er du flink med PC?
Du bør være på et visst nivå, fordi du får brukt for PC-kunnskaper. Det kan selvfølgelig lønne seg å sette bort en del oppgaver innenfor for eksempel regnskap, men du trenger PC-kunnskaper for å drive aktivt med markedsføring og salg. Brev skal skrives, databaser og nettverk skal bygges. Kunnskaper på minimum «datakortnivå» er uunnværlig.

5. Har du et godt nettverk?
Har du et stort nettverk av venner og tidligere arbeidskollegaer eller studievenner? Du skal selvfølgelig bygge nettverk underveis, men det er lurt å ha en vareopptelling på det nettverket du allerede har. Det er utrolig hva venner og bekjente kan bety i etableringen av en bedrift.

6. Liker du å yte service overfor andre mennesker?
Nesten uansett hva du skal drive med så involverer det mennesker. De kalles som kjent kunder og de bestemmer det meste. Hvis du ikke liker dem bør du satse på noe annet enn entreprenørskap. Har du tidligere jobbet i et serviceyrke? Du har kanskje solgt pølser og bensin eller sittet i kassa på REMA. Likte du det? Du finner mange likhetstrekk.

7. Er du vennlig, positiv og lett å jobbe sammen med?
Etter hvert vil kanskje bedriften vokse og du får ansatte. Hvordan er du til å samarbeide? Takler du personalansvar. Det er ikke sikkert at du ønsker en virksomhet med flere ansatte, men det er viktig å ha tenkt igjennom det. Du vil uansett samarbeide med mennesker.

8. Brenner du for virksomheten?
Vil du si at du virkelig brenner for det du vil starte? Er du villig til å jobbe mer enn du gjør nå? Sene kvelder og lange helger for å møte deadlines og tjene mer penger og på den måten sikre bedriften, din egen og ansattes fremtid. Det er ikke slik at du må brenne for en tjeneste eller et bestemt produkt for å lykkes. Noen elsker rett og slett å jobbe med, utvikle og lede andre mennesker. Slike personer kan lykkes i de fleste bransjer.

9. Er du utholden?
Det vil utvilsomt komme tilbakeslag. Spesielt innenfor salg. Du har selvfølgelig tro på produktet eller tjenesten din. Du vet at folk trenger den, men du vil oppleve at det er vanskelig å få dem til å kjøpe. Da er det lett å gi opp. Du skal selvfølgelig analysere situasjonen og se om du kan gjøre noe annerledes, men ofte så kreves det bare litt utholdenhet. Som Napoleon skal ha sagt: – Vi vant ikke fordi vi var sterkere enn fienden, men fordi vi holdt ut litt lenger.

10. Er du villig til å ofre tryggheten i å ha en fast jobb?
Det er kanskje her de fleste sitter fast. Du kan svare ja på de fleste punktene over, men du har bundet deg opp i for mange forpliktelser. Du har det kanskje rimelig godt i din nåværende jobb også. Da blir kanskje prisen for høy å betale?

Sett deg mål

Min onkel har brevduer. Han tar dem med seg på en lang kjøretur. Duene ligger i et bur, godt tildekket av et pledd. Så kjører han 60-70 mil til ett eller annet sted i Norge eller Sverige. Når han har ankommet det bestemte stedet tar han bort teppe og åpner buret. Når duene slipper ut flyr de rett opp, kretser litt rundt før de flyr i en rett linje hjem. Duene er i besittelse av en målsøkende funksjon som er enestående. På sett og vis har også vi mennesker en slik målsøkende funksjon. Hvis du er klar over og konkretiserer målene dine vil du bevege deg i retning av dem. Det vi trenger er klare og definerbare mål.

Alle kan sette seg mål
Toppidrettsfolk bruker målsetting for å nå dit de vil. Dyktige ledere setter seg mål. Det handler om å finne noen konkrete mål for livet. Og det må være dine egne mål. Hvis målsettingsprosessen skal være vellykket må du være egoistisk og skrive opp det du ønsker. Ikke hva du tror andre ønsker med ditt liv. Målsettingen må også gjøre deg glad.

Hva vil du?
Spørsmål du må stille deg selv er: Hva vil jeg egentlig? Hvis jeg kunne velge, helt uavhengig av alt som hindrer meg, hva ville jeg da valgt? Hvis jeg ikke var redd for å mislykkes. Hvis jeg ikke var redd for å ta opp studielån. Hvis jeg kunne se bort i fra de månedlige avdragene på huset mitt.

Skriv ned målene
Når du skriver ned målene blir de mye mer konkrete for deg. Det blir enklere å følge etter dem og måle oppnåelsen av dem. Brian Tracy skriver i boken ”Sett deg mål”: - Hvis jeg bare fikk fem minutter på meg til å snakke til deg som leser og bare kunne formidle den ene tanken som kunne hjelpe deg til å bli mer vellykket, ville jeg si følgende til deg: – Skriv ned målene dine, legg planer for hvordan du kan nå dem, og gjør noe for å realisere disse planene hver eneste dag.

Målene må være realistiske og fleksible
Det er bedre å sette for høye enn for lave mål. Det er bare du som kan vite om målene er realistiske for deg. Hvis du setter deg for høye mål og ikke når dem, betyr ikke det at hele prosessen med målsettinger er forgjerves. I boken ”Hvem er du – 16 grunnleggende behov som styrer dine handlinger” av Steven Reiss skriver han. - Vi tror ofte at vi MÅ nå frem til målet for å være lykkelige. Selv om du ikke når de viktigste målene i livet, kan innsatsen i seg selv gjøre livet meningsfullt og tilfredsstillende. På den måten kan vi si at de viktigste er ikke å vinne, men å delta.

Målene må være spesifike og målbare
Du kan ikke bare si: – Jeg vil starte min egen bedrift og tjene over fem hundre tusen kroner. Du bør ha klare, definerbare mål. Mål som gjør at du kan måle fremgangen. Prosessen er ikke så ulik den man bruker i prosjektstyring. Da setter man opp milepæler. Milepælene er punkter hvor man har oppnåd et nytt delmål på veien til hovedmålet.

Sett tidsfrister
Det må settes opp tidsfrister for målene. Det er vanlig å dele de langsiktige målene opp i flere mål innenfor hver kategori. Hovedmålet må deles opp i mindre og målbare målsetninger.

Gå igjennom målene hver måned
Du skal gå igjennom målene for å huske dem, men også for å være ærlig. Hvilke mål er du virkelig tenkt på, og hvilke er bare drømmer på papiret? Hvilke har du oversett? Hvilke unngår du? Hvis det er noen mål du ikke lenger ønsker å nå, så stryk dem. Følg bare de du virkelig er interessert i.

Gå igjennom målene hver dag
I tillegg til en månedlig gjennomgang er det nyttig å fornye målene daglig. Si dem for deg selv. Lær dem utenatt. Målene hjelper deg til å heve deg over småting i hverdagen.

Ikke gi opp
Hemmeligheten bak et hvert vellykket mål er utholdenhet. Ikke gi opp et mål fordi det er for vanskelig eller fordi du har et midlertidig tilbakefall. Gi bare opp hvis målet ikke lenger betyr noe for deg.