Sosiale medier og rekruttering

Høsten 2009 presenterte Dataforeningen i samarbeid med bransjebladet Kampanje, en undersøkelse som dokumenerte at “kun 15 % av norske virksomheter har implementert en strategi for sosiale medier.” Dette er virkelighetens verden, men noe er i ferd med å skje, og det raskt. Et eksempel er Coca cola som nå dreier sitt enorme markedsføringsbudsjett i retning av sosiale medier. Coca Colas markedsføringssjef på interaktive medier i Europa, Prinz Pinakatt, oppsummerer det slik:

“We would like to place our activities and brands where people are, rather than dragging them to our platform.”

Det er dette sosiale medier handler om. Noen norske bedrifter har forstått dette, som for eksempel Stormberg. Utviklingen går fort. Mens mange fortsatt forsøker å optimalisere nettstedene sine for beste treff på Google, gryr en ny og enda mer spennende arena i horisonten, nemlig arenaen for de sosiale medier. Her leter de fleste fortsatt etter form og innhold, og i følge Ole Emil Johnsen i Colt kommunikasjon blir 2010 året hvor enda flere bedrifter tester sosiale medier. Han mener også at:

“kommunikasjonen vil bli mer målgruppeorientert og spisset etter interesse og behov.”

Sosiale medier og rekruttering

Rekruttering handler om formell kunnskap, om vitnemål og sertifiseringer, men det handler også i høyeste grad om mennesker. I en rekrutteringsprosess er det viktig å finne en søkers personlighet og interesser. Det er på dette området at sosiale medier kommer til å spille en viktig rolle i fremtiden. De fleste er ikke lenger fornøyd med å registrere CV-en sin i en bortgjemt elektronisk database. Gjennom sosiale medier åpnes muligheten for å vise seg frem og skille seg ut. Dagens mennesker elsker å publisere eget stoff på nettsteder som Wikipedia, YouTube, Facebook, og Second Life. Vi ble faktisk alle kåret til “person of the year” av Time Magazine i 2006 for nettopp dette. Hvorfor skulle vi ikke bruke disse kanalene for å skaffe oss jobb?

“Tenk deg at du leter etter jobb,” skriver “guru” på sosiale medier, Chris Brogan. «Hvor skal man begynne? Hva må du vite? Jeg gir deg et hint” den første bokstaven er “p” og de siste bokstavene er ‘eople.”

Jobbsøking og rekruttering vil skje gjennom de mediene vi allerede kjenner godt, slik som Facebook og Twitter, men vil vil også se nye typer møteplasser, som ligner på Jobster. Slike nettsteder gir både arbeidsøkende og bedrifter mulighet til å uttrykke seg på helt andre måter enn ved tradisjonell rekruttering. Ved hjelp av tjenester som Jobster kan du publisere din elektroniske CV, “tagge” dine ferdigheter og personlige egenskaper, og vise “farge” overfor potensielle arbeidsgivere. Jeg tror vi kommer til å se nye portaler og tjenester på dette området i 2010. I tillegg vil ekseisterende jobbportaler tilpasse seg teknologien som ligger til grunn for sosiale medier og web 2.0.

Et utstillingsvindu for bedriften

Så selv om stillingsutlysninger og tradisjonell rekruttering fremdeles foregår gjennom kanaler som NAV og FINN, er det mange argumenter for bruke sosiale medier som et utstillingsvindu. NRKBeta trekker frem rekruttering som en positiv effekt av bloggingen.

“Ved å skrive om hva vi jobber med og hvordan vi har det, treffer vi folk som er interessert i å arbeide med noe av det samme. Vi har klart å vise sider ved det vi holder på med som man ikke får vist i stillingsannonser eller daglig kommunikasjon ellers,” skriver Eirik Solheim.

NRK er selvfølgelig en stor institusjon, som er trygg på seg selv. Det er kanskje ikke like enkelt for mindre bedrifter. 2010 blir likevel året der sosiale medier får langt større betydning for stadig flere virksomheter. Frykten for gjennomsiktighet og ødeleggende tilbakmeldinger i kommentarfeltene, forsvinner etter hvert som det blir flere brukere.

Bygg din identitet online

De lukkede databasenes tid er snart over når det gjelder rekruttering. I løpet av kort tid vil nettet selv være den enorme, åpne databasen som potensielle arbeidsgivere bruker for å finne attraktive medarbeidere. Teknologi og metoder for publisering vil forandres, men bygging og vedlikehold av sin online identitet vil bli vanlig.

Dan Schawbel fra personalbrandingblog.com sier at din fremtidige suksess i jobbsøking ”vil kreve etablering og administrasjon av din merkevare på nett.”

Skape en identitet online

Foreløpig er det for få bedrifter som bruker sosiale medier aktivt i rekrutteringsarbeidet. Det er heller ikke mange jobbsøkere som bruker dette bevisst i Norge. De som bruker sosiale medier for å finne en jobb blir foreløpig for kuriositeter å regne. Slik vil det ikke være i fremtiden. Rekruttering og jobbsøking vil finne sin akseptable form i de nye sosiale mediene. Allerede nå kan du imidlertid bruke de sosiale mediene for å presentere deg for potensielle arbeidsgivere.

Personlig merkevarebygging

Begrepet personlig merkevarebygging virker kanskje fremmed. Mange tror at dette er forbeholdt ledere og gründere. Det er ikke lenger tilfelle. I kjølevannet av den eksplosive veksten som sosiale medier har hatt, er personlig merkevarebygging på nett mulig for alle personer, på alle nivåer og i alle yrkesgrupper. Det er ikke lenger nok med en CV. I hvert fall ikke hvis du ønsker et konkurransefortrinn i kampen om jobbene. Da er det viktig å ha bygget en tilstedeværelse på nettet som gjør at du skiller deg ut i forhold til de andre.

Arbeidsgivere googler deg

Nesten halvparten av alle europeiske arbeidsgivere sjekker informasjon om potensielle kandidater på nettet. En fjerdedel har droppet søkere på grunn av det de fant. Det viser en ny europeisk undersøkelse. Undersøkelsen viser også at de fleste internettbrukere undervurderer betydningen av dette. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen i Norge er annerledes.

Vær bevisst på din deltakelse på nett

Det finnes mange eksempler på folk som har trått feil. Som han som twitret at Cisco hadde tilbudt ham jobb, og skrev: ”Nå må jeg veie nytten av en fet lønnslipp mot pendling og en jobb jeg vil hate.” Hvorpå en ansatt i Cisco ganske raskt svarte: ”Hvem var det som ansatte deg? Jeg er sikker på at han vil like å vite at du hater jobben. Vi er på Cisco er bevandret på nettet.” Dette er jo et skrekkeksempel, men mange deltar ukritisk i diverse diskusjoner uten å tenke på konsekvensene.

Å selge seg selv

Den norske janteloven bygger opp under frykten for å stikke seg frem. Sannheten er at du som arbeidstaker er en merkevare. Det er opp til deg å markedsføre, vedlikeholde og bruke denne merkevaren i dine søk etter en ny jobb. Hvis dette gjøres på en fornuftig måte, kan det bli et av dine sterkeste verktøy i kampen om jobbene.

Strukturert jobbsøking

Vellykket jobbsøking er avhengig av motivasjon og struktur. Nettopp på disse to områdene strander mange velmenende forsøk. Målene virker så uoverkommelige og jobbsøkingsaktivitetene blir så tilfeldige. Kjenner du deg igjen? Da trenger du kanskje litt drahjelp? Nedenfor følger noen punkter om hva som er viktig i en jobbsøkingsprosess, og hvorfor du trenger veiledning underveis.

1. Finn ut hva du vil
Dette første punktet er kanskje den viktigste årsakene til at mange ikke kommer godt i gang med jobbsøkingen. Hvis man ikke får avklart dette punktet blir jobbsøkingen tilfeldig og usikker. Derfor er dette den første modulen i vårt karriereprogram. Gjennom grundig, systematisk kartlegging av personlighet og motivasjon bygges fundamentet i din yrkeskarriere. Du lærer deg selv å kjenne og blir klar over dine ønsker og mål.

2. Sett deg klare mål
Når man vet hvor man vil, så er tiden inne for å planlegge turen. Det er viktig å sette ned klare, definerbare mål. Målene må brytes ned til daglige gjøremål med tidsfrister. Jeg tror de aller fleste kan jobbe målrettet. Mange trenger derimot veiledning i å sette opp konkrete mål for jobbsøkingen. Når målene og aktivitetene først er satt ned på papiret, kommer motivasjonen lettere. Du forplikter deg på ukentlige målsettinger og daglige oppgaver.

3. Sett av nok tid
Hvor mye tid kan du sette av til jobbsøking? Spørsmålet er avhengig av din situasjon. Er du arbeidsledig har du selvfølgelig mer tid å bruke enn om du er yrkesaktiv. Men det viktigste er ikke hvor mye tid du kan bruke, men hvordan du bruker tiden du har til rådighet. Gjennom å inngå en forpliktelse på et jobbsøkingsprogram, tvinger du deg selv til å jobbe med aktivitetene. Du setter opp en realistisk handlingsplan og fører jobblogg over de aktivitetene du har utført. Da blir jobbsøkingen som en rutinemessig jobb i seg selv.

4. Skaff deg oversikt over arbeidsmarkedet
Du behøver ikke å lære om trendene i arbeidsmarkedet de siste tretti årene. Du trenger å få rask oversikt over arbeidsmarkedet i ditt nærområde, hvilke bransjer som finnes, hvor du finner bedriftene, hvilke jobbsøkerteknikker du bør bruke, og hvor du skal registrere din CV. Dette kan være et uoversiktlig område for mange. Det er behov for en veileder som kan avgrense oppgavene og holde fokus på det viktigste; Å finne den rette jobben for deg.

5. Lær å selge deg selv
Du må kunne selge inn dine ferdigheter og egenskaper. Du må kunne gi konkrete eksempler på hvordan du brukte disse i tidligere jobber. Formell og uformell kompetanse må tydeliggjøres, slik at du med letthet kan kommunisere den. Du trenger målrettet trening på hvordan du skal takle et jobbintervju. Sammen med veilederen øver du inn en kort presentasjon og gode svar på vanskelige spørsmål. Denne praktiske treningen er beste medisin mot nerver og usikkerhet.

Noen ønsker også å profilere seg på internett. Sentralt står bruk av tjenester som LinkedIn og Facebook, men også opprettelse og betjening av blogg, for de som måtte ønske det.

6. Få orden på nødvendige papirer
Effektiv jobbsøking forutsetter orden på nødvendige papirer som CV, søknader, attester og vitnemål. Sørg for flere sett at attesterte søknadspapirer liggende klare, slik at dette ikke blir et hinder for jobbsøkingen. CV og søknader er selvfølgelig de viktigste dokumentene. Noen bruker alt for lang tid på dette punktet, mens andre tar for lett på det. En erfaren veileder vil lære deg til å disponere tiden riktig slik at du raskest mulig har en selgende CV og velskrevne søknader klare. Det er ingen tid å miste.

7. Ha tilgang til utstyr og økonomi
Alle som søker jobb burde ha et eget sted, en arbeidsplass å gå til. Du kan selvfølgelig bruke ressursene på NAV, men mange liker å ha et eget, privat sted. Plassen bør ha nødvendig utstyr som PC med internett-tilgang, faks, kopimaskin, og skriver for å nevne noe. En skanner er viktig fordi det blir mer og mer vanlig å sende attester og vitnemål elektronisk. Det aller viktigste med en slik plass er den følelsen det gir å ha en arbeidsplass å gå til. Det støtter positivt oppunder strukturen og målbevisstheten i jobbsøkingen. Det gjør også møte med en veileder til faste tider.  

8. Bruk internett fornuftig
Det vrimler av gode og dårlige råd på Internett. Veldig mange av rådene er ment for amerikanske forhold, og passer ganske dårlig i vår kultur. I tillegg blir du sliten av å pløye igjennom alle nettstedene som tilbyr jobbsøkertips. Du trenger målbevisst og tilrettelagt veiledning. Du trenger profesjonell feedback og motiverende råd fra en fagperson som kjenner norske forhold (hvis det er i Norge du ønsker å jobbe.) Det er lett å bli sittende fast bak en PC og miste målet av syne. Internett har dessverre den virkningen på de fleste av oss.

9. Få oversikt over nettverket ditt
Mange liker ikke tanken på å bruke sine venner og bekjente i denne settingen. Da mister de en av de største mulighetene til jobb. Du ska selvfølgelig ikke bruke dine venner på noen måte. Men det minste du bør gjøre er å bekjentgjøre at du søker en ny jobb. Husk at de aller fleste jobber ikke lyses ut. De befinner seg ett eller annet sted i nettverket ditt. Dine venner har sine venner igjen. Veilederen anbefaler og hjelper deg til å bruke enkle IT-verktøy for å få oversikt over nettverket. Og tro meg: Gjennom en systematisk gjennomgang av nettverk vil uante muligheter oppstå.

10. Invester i jobbsøkingen – det betaler seg
Vi tilbringer mesteparten av vår tid på jobben, og det er jobben som gir oss inntekten vi lever av. Hvorfor tar vi da mange så lett på skifte av jobb? Vi bruker lang tid på bytte av bolig og bil, men jobben bytter vi tilfeldig og kjapt. Vi går til legen når vi har brukket beinet, men vi klarer oss uten fagfolk når vi skal bytte jobb. Det er ikke lurt. Hvis du går med tanker om jobbskifte, så sørg for at det gjennomføres profesjonelt, slik at du får det du fortjener og drømmer om.

Nettverksbygging

Ordet nettverksbygging vekker ofte negative følelser. Tankene går fort til mørke styrerom med menn i enda mørkere dresser. Eller til pyramidespill. I beste fall handler det om utnyttelse av venner og bekjente, tenker noen. Skepsisen rundt dette tema er forståelig. Men nettverksbygging handler om: - at mennesker kommer sammen enten direkte eller ved hjelp av digitale nettverk for å sosialisere seg og yte hverandre assistanse faglig, forretningsmessig eller på andre måter som deltakerne drar nytte av. (Wikipedia.)

Det du ikke lærer på skolen
Uten nettverksbygging kommer du ingen vei. Den enkelte medarbeider blir som en selvstendig næringsdrivende som kommer seg frem ved hjelp av nettverket sitt. Stadig skiftende teknologi og rammevilkår gjør bransjen ustabil. Det eneste du kan stole på er ditt talent og nettverk. Det er allment kjent at 70 prosent av ledige stillinger i Norge ikke blir utlyst offentlig. Hvem du kjenner blir da bedre beskyttelse mot usikkerhet enn en gullkantet ansettelseskontrakt.

- It`s not what you know, it`s who you know

Kunnskapssamfunnet = nettverksbygging
Et kjennetegn på det såkalte kunnskapssamfunnet er at ingen eier kunnskapen. Den flyter rundt og foredles gjennom et nettverk av kompetente mennesker. Det finnes så mange der ute som kan tilby en verdiøkning for deg i ditt liv, din jobbsøking, for din egen bedrift eller for et bestemt prosjekt. Nettverket sørger for viktige tråder inn til informasjon og kunnskaper du selv ikke besitter. Har du tenkt på hvorfor Google beholder sine tjenester som betaversjoner veldig lenge? Fordi de kjenner betydningen av de mange frivillige, intelligente medhjelperne der ut som hjelper med sine tips til forbedringer.

Hvem bør du ha med i nettverket ditt?
Det er viktig å kjenne bransjen (du skal jobbe i), være med på bransjerelaterte hendeler og markedsføre seg, men ikke begrens nettverket til dette. Kontaktene i nettverket kan være hvem som helst. Kanskje naboen til bestevennen skal bety noe for deg i din karriere. Det fortelles at moren til Bill Gates spilte en avgjørende rolle i forbindelse med avtalen som sikret at han fikk installere sitt DOS-system på IBM`s maskiner. Moren var styremedlem i et styre sammen med topplederen i IBM. Ditt nettverk kan bestå av bekjente fra alle steder, studiekolleger, veiledere eller andre fagpersoner, idrettskamerater, naboer, venners venner, tidligere kjærester, arbeidskolleger fra kortvarige arbeidsforhold for å nevne noe.

Det sies at en gjennomsnittlig yrkesaktiv person har 200 kontakter i sitt nettverk. Selv om du hadde en liten del av dette tallet, for eksempel 50 kontakter, så blir det 10 000 personer. Det sies at vi bare er seks håndtrykk unna den amerikanske presidenten.

Hvordan bygge nettverket?
Det finnes ingen fasitløsning. På nettet finner du masse gode råd. Noen er bra, men veldig mye er dårlig. For det første handler mange av rådene om selvfølgeligheter som kan samles i en setning: – Vis alminnelig folkeskikk! Veldig mange av rådene innenfor nettverksbygging handler for eksempel om å være pågående. Det handler om å presentere seg hurtig, gjøre seg interessant og få noe ut av kontakten. Hvis du snur disse rådene på hodet så blir de faktisk gode. Da handler det om å få vedkommende til å presentere seg og føle seg interessant.

Noen små og forhåpentligvis nyttige tips til slutt:

1. Organiser nettverket ditt
Enten du bruker Outlook eller andre programmer for oppbevaring av data bør databasen bygges opp riktig. Noen deler opp nettverket i et primærnettverk, et sekundernettverk og et tertiærnettverk. Så plassere man kontaktene sine i disse kategoriene etter hvor hyppig man har kontakt med dem. Det viktigste er ikke hvordan du gjør det, men at det fungerer for deg.

2. Vedlikehold nettverket ditt
Nettverksbygging krever mye tid. Det er sikkert derfor mange aldri kommer i gang. Begynn i det lille. Ikke sett av tre dager i ensomhet på hytta for å bygge nettverk. Gjør det til en daglig rutine.

3. Bygg opp din nettidentitet og bygg nettverk på Internett
Mye er flyttet ut på Internett i dag. Alle har anledning til å bygge opp sin nettidentitet gjennom sitt eget personlige nettsted, blogging eller sosiale nettverk for å nevne noe. LinkedIn er et program for nettverksbygging. I en aktuell artikkel på Karrierelink.no skriver Pål-Espen Tørisen at det - nå er nærmere 20 000 nordmenn som bruker LinkedIn. Ikke vent med å bygge nettverk til du er arbeidsledig. Nettverket må vedlikeholdes kontinuerlig.