Bygg din identitet online

Bygg din identitet onlineDe lukkede databasenes tid er snart over når det gjelder rekruttering. I løpet av kort tid vil nettet selv være den enorme, åpne databasen som potensielle arbeidsgivere bruker for å finne attraktive medarbeidere. Teknologi og metoder for publisering vil forandres, men bygging og vedlikehold av sin online identitet vil bli vanlig.

Dan Schawbel fra personalbrandingblog.com sier at din fremtidige suksess i jobbsøking ”vil kreve etablering og administrasjon av din merkevare på nett.”

Skape en identitet online

Foreløpig er det for få bedrifter som bruker sosiale medier aktivt i rekrutteringsarbeidet. Det er heller ikke mange jobbsøkere som bruker dette bevisst i Norge. De som bruker sosiale medier for å finne en jobb blir foreløpig for kuriositeter å regne. Slik vil det ikke være i fremtiden. Rekruttering og jobbsøking vil finne sin akseptable form i de nye sosiale mediene. Allerede nå kan du imidlertid bruke de sosiale mediene for å presentere deg for potensielle arbeidsgivere.

Personlig merkevarebygging

Begrepet personlig merkevarebygging virker kanskje fremmed. Mange tror at dette er forbeholdt ledere og gründere. Det er ikke lenger tilfelle. I kjølevannet av den eksplosive veksten som sosiale medier har hatt, er personlig merkevarebygging på nett mulig for alle personer, på alle nivåer og i alle yrkesgrupper. Det er ikke lenger nok med en CV. I hvert fall ikke hvis du ønsker et konkurransefortrinn i kampen om jobbene. Da er det viktig å ha bygget en tilstedeværelse på nettet som gjør at du skiller deg ut i forhold til de andre.

Arbeidsgivere googler deg

Nesten halvparten av alle europeiske arbeidsgivere sjekker informasjon om potensielle kandidater på nettet. En fjerdedel har droppet søkere på grunn av det de fant. Det viser en ny europeisk undersøkelse. Undersøkelsen viser også at de fleste internettbrukere undervurderer betydningen av dette. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen i Norge er annerledes.

Vær bevisst på din deltakelse på nett

Det finnes mange eksempler på folk som har trått feil. Som han som twitret at Cisco hadde tilbudt ham jobb, og skrev: ”Nå må jeg veie nytten av en fet lønnslipp mot pendling og en jobb jeg vil hate.” Hvorpå en ansatt i Cisco ganske raskt svarte: ”Hvem var det som ansatte deg? Jeg er sikker på at han vil like å vite at du hater jobben. Vi er på Cisco er bevandret på nettet.” Dette er jo et skrekkeksempel, men mange deltar ukritisk i diverse diskusjoner uten å tenke på konsekvensene.

Å selge seg selv

Den norske janteloven bygger opp under frykten for å stikke seg frem. Sannheten er at du som arbeidstaker er en merkevare. Det er opp til deg å markedsføre, vedlikeholde og bruke denne merkevaren i dine søk etter en ny jobb. Hvis dette gjøres på en fornuftig måte, kan det bli et av dine sterkeste verktøy i kampen om jobbene.

Strukturert jobbsøking

Strukturert jobbsøkVellykket jobbsøking er avhengig av motivasjon og struktur. Nettopp på disse to områdene strander mange velmenende forsøk. Målene virker så uoverkommelige og jobbsøkingsaktivitetene blir så tilfeldige. Kjenner du deg igjen? Da trenger du kanskje litt drahjelp? Nedenfor følger noen punkter om hva som er viktig i en jobbsøkingsprosess, og hvorfor du trenger veiledning underveis.

1. Finn ut hva du vil
Dette første punktet er kanskje den viktigste årsakene til at mange ikke kommer godt i gang med jobbsøkingen. Hvis man ikke får avklart dette punktet blir jobbsøkingen tilfeldig og usikker. Derfor er dette den første modulen i vårt karriereprogram. Gjennom grundig, systematisk kartlegging av personlighet og motivasjon bygges fundamentet i din yrkeskarriere. Du lærer deg selv å kjenne og blir klar over dine ønsker og mål.

2. Sett deg klare mål
Når man vet hvor man vil, så er tiden inne for å planlegge turen. Det er viktig å sette ned klare, definerbare mål. Målene må brytes ned til daglige gjøremål med tidsfrister. Jeg tror de aller fleste kan jobbe målrettet. Mange trenger derimot veiledning i å sette opp konkrete mål for jobbsøkingen. Når målene og aktivitetene først er satt ned på papiret, kommer motivasjonen lettere. Du forplikter deg på ukentlige målsettinger og daglige oppgaver.

3. Sett av nok tid
Hvor mye tid kan du sette av til jobbsøking? Spørsmålet er avhengig av din situasjon. Er du arbeidsledig har du selvfølgelig mer tid å bruke enn om du er yrkesaktiv. Men det viktigste er ikke hvor mye tid du kan bruke, men hvordan du bruker tiden du har til rådighet. Gjennom å inngå en forpliktelse på et jobbsøkingsprogram, tvinger du deg selv til å jobbe med aktivitetene. Du setter opp en realistisk handlingsplan og fører jobblogg over de aktivitetene du har utført. Da blir jobbsøkingen som en rutinemessig jobb i seg selv.

4. Skaff deg oversikt over arbeidsmarkedet
Du behøver ikke å lære om trendene i arbeidsmarkedet de siste tretti årene. Du trenger å få rask oversikt over arbeidsmarkedet i ditt nærområde, hvilke bransjer som finnes, hvor du finner bedriftene, hvilke jobbsøkerteknikker du bør bruke, og hvor du skal registrere din CV. Dette kan være et uoversiktlig område for mange. Det er behov for en veileder som kan avgrense oppgavene og holde fokus på det viktigste; Å finne den rette jobben for deg.

5. Lær å selge deg selv
Du må kunne selge inn dine ferdigheter og egenskaper. Du må kunne gi konkrete eksempler på hvordan du brukte disse i tidligere jobber. Formell og uformell kompetanse må tydeliggjøres, slik at du med letthet kan kommunisere den. Du trenger målrettet trening på hvordan du skal takle et jobbintervju. Sammen med veilederen øver du inn en kort presentasjon og gode svar på vanskelige spørsmål. Denne praktiske treningen er beste medisin mot nerver og usikkerhet.

Noen ønsker også å profilere seg på internett. Sentralt står bruk av tjenester som LinkedIn og Facebook, men også opprettelse og betjening av blogg, for de som måtte ønske det.

6. Få orden på nødvendige papirer
Effektiv jobbsøking forutsetter orden på nødvendige papirer som CV, søknader, attester og vitnemål. Sørg for flere sett at attesterte søknadspapirer liggende klare, slik at dette ikke blir et hinder for jobbsøkingen. CV og søknader er selvfølgelig de viktigste dokumentene. Noen bruker alt for lang tid på dette punktet, mens andre tar for lett på det. En erfaren veileder vil lære deg til å disponere tiden riktig slik at du raskest mulig har en selgende CV og velskrevne søknader klare. Det er ingen tid å miste.

7. Ha tilgang til utstyr og økonomi
Alle som søker jobb burde ha et eget sted, en arbeidsplass å gå til. Du kan selvfølgelig bruke ressursene på NAV, men mange liker å ha et eget, privat sted. Plassen bør ha nødvendig utstyr som PC med internett-tilgang, faks, kopimaskin, og skriver for å nevne noe. En skanner er viktig fordi det blir mer og mer vanlig å sende attester og vitnemål elektronisk. Det aller viktigste med en slik plass er den følelsen det gir å ha en arbeidsplass å gå til. Det støtter positivt oppunder strukturen og målbevisstheten i jobbsøkingen. Det gjør også møte med en veileder til faste tider.

8. Bruk internett fornuftig
Det vrimler av gode og dårlige råd på Internett. Veldig mange av rådene er ment for amerikanske forhold, og passer ganske dårlig i vår kultur. I tillegg blir du sliten av å pløye igjennom alle nettstedene som tilbyr jobbsøkertips. Du trenger målbevisst og tilrettelagt veiledning. Du trenger profesjonell feedback og motiverende råd fra en fagperson som kjenner norske forhold (hvis det er i Norge du ønsker å jobbe.) Det er lett å bli sittende fast bak en PC og miste målet av syne. Internett har dessverre den virkningen på de fleste av oss.

9. Få oversikt over nettverket ditt
Mange liker ikke tanken på å bruke sine venner og bekjente i denne settingen. Da mister de en av de største mulighetene til jobb. Du ska selvfølgelig ikke bruke dine venner på noen måte. Men det minste du bør gjøre er å bekjentgjøre at du søker en ny jobb. Husk at de aller fleste jobber ikke lyses ut. De befinner seg ett eller annet sted i nettverket ditt. Dine venner har sine venner igjen. Veilederen anbefaler og hjelper deg til å bruke enkle IT-verktøy for å få oversikt over nettverket. Og tro meg: Gjennom en systematisk gjennomgang av nettverk vil uante muligheter oppstå.

10. Invester i jobbsøkingen – det betaler seg
Vi tilbringer mesteparten av vår tid på jobben, og det er jobben som gir oss inntekten vi lever av. Hvorfor tar vi da mange så lett på skifte av jobb? Vi bruker lang tid på bytte av bolig og bil, men jobben bytter vi tilfeldig og kjapt. Vi går til legen når vi har brukket beinet, men vi klarer oss uten fagfolk når vi skal bytte jobb. Det er ikke lurt. Hvis du går med tanker om jobbskifte, så sørg for at det gjennomføres profesjonelt, slik at du får det du fortjener og drømmer om.

Hva er sosiale medier 2

Sosiale medierDataforeningen publiserte en undersøkelse tidligere i år, som konkluderte med at 8 av 10 norske bedrifter nå har bestemt seg for å benytte sosiale medier. 67 prosent av av de forespurte mente at bedrifter som ikke har en strategi for sosiale medier vil møte problemer. Hvorfor er så viktig for bedrifter og organisasjoner å være representert i sosiale medier?

Som Dataforeningens Edgar Valdmanis sier i en artikkel i Computerworld: - Dine ansatte er der, dine kunder er der, dine leverandører er der. Hvis du neglisjerer dette, er det din egen risiko. Bedrifter som lykkes med sosiale medier vil ha en stor fordel, mens de som sitter på gjerde går glipp av store muligheter.

Fakta om sosiale medier
Utrykket sosiale medier er bygget opp av to ord: Sosiale og medier. Mediene er blitt sosiale. Kjennetegner på disse mediene er at brukerne lager innholdet. Blant de mest kjente tjenestene er blogger og nettsamfunn som Facebook og Twitter, og videodelingsnettstedet YouTube. Men også leksikonet Wikipedia (med over 15 millioner artikler), bildedelingstjenester som Flickr, diskusjonsfora som VG debatt og Diskusjon.no og samarbeidstjenester som Google Documents er sosiale medier. I følge Wikipedia er det 200 forskjellige sosiale nettverkstjenester på verdensbasis. Sannheten er nok at det er enda flere, da nye tjenester presenteres daglig. Sosiale medier har tatt over pornoindustrien og er blitt deres største kanal. I USA har 1 av 8 par funnet hverandre gjennom sosiale medier og 80 % av bedriftene bruker sosiale medier i rekrutteringen. Halogen.no har en interessant oppstilling av norske brukere av sosiale medier. Fremstillingen oppdaterers gjevnlig.

Facebook
Facebook stiller i en egen klasse. Hvis Facebook hadde vært et land så hadde det vært verdens tredje største. Og da må vi huske at Kina ikke domineres av Facebook. Og utviklingen har gått utrolig raskt. I boken Socialnomics kan man lese at det tok Radio 38 år for å nå 50 millioner brukere. TV tok 13 år for å få 50 millioner brukere. Internett tok 4 år for å nå 50 millioner brukere. IPod tok 3 år for å nå 50 millioner brukere. Facebook fikk 200 millioner brukere på under ett år, og i USA har Facebook nå mer trafikk enn Google. En gjennomsnittsbruker i Facebook har 130 venner og det er det eldre segmentet, bestående av brukere på 35 eller mer som øker mest. Norge er på verdenstoppen i bruk av Facebook med 62 % av norske nettbrukere innom daglig. Med våre 2.3 millioner brukere er vi på topp tre for brukere målt i forhold til innbyggere.

Facebook og bedriftene
Facebook er i ferd med å bli det viktigste utstillingsvinduet for bedrifter på Internett. Nå diskuterer man om man i det hele tatt trenger en tradisjonell hjemmesiden i tillegg til en Facebook side. Facebook er i ferd med å bli viktigere for bedriftene enn deres egne CRM-system. Den alltid så aktuelle Paul Chaffey skriver følgende en artikkel på NA24: - For et år siden sa jeg nok at Facebook var for private nettverk, mens man til jobbting bruker blogg, Twitter og LinkedIn. Men nå er Facebook blitt den viktigste plattform på nett for stadig flere virksomheters kundekontakt.

Tradisjonelle medier
Sosiale medier og Facebook er en utfordring for bedriftene, men det er ingenting sammenlignet med hva de tradisjonelle mediene sliter med. Dette går verst ut over papiravisene, som i tillegg får sterk konkurranse fra lesebrettene. En fersk undersøkelse som Accenture Norge har foretatt, viser at IPad og andre lesebrettvarianter vil få betydelig fotfeste i Norge de kommende årene. Accenture spår at - over en million nordmenn vil eie et lesebrett i 2014. I tillegg vil også de tradisjonelle Internett-avisene som vg.no og db.no rammes, da brukere ikke søker etter nyheter fra ett bestemt sted i samme grad som før. Nyhetene finner oss, og veldig ofte på Facebook, som trekker aktuelle nyheter inn i nettsamfunnet.

Tradisjonell reklame
Jeg vokste opp med svindyre, pompøse Cola-reklamer i tid med såkalt push-marketing (skyve-strategi). Historisk oppstod denne form for markedsføring på grunn av industrialiseringen i 1950-årene. Overproduksjon av varer skapte markedsføring for å skape behov hos forbrukerne. Enorme summer ble brukt (og blir brukt) til markedsføring. Regningen ble til syvende og sist betalt av forbrukerne. Dette er nå forandret, og vi har fått såkalt pull-marketing (dra-strategi). Denne form for markedsføring er en en-til en markedsføring hvor de såkalte forbrukere eller konsumenter sitter med makten. Det er ikke i første omgang Internett som har forandret dette, men sosiale medier.

Informasjonsalderen er overtatt av interaksjonsalderen.

Hva er sosiale medier 1

Er sosiale medier et fenomen som går over? Eller er sosiale medier det største som har skjedd siden den industrielle revolusjonen? Er sosiale medier noe for min bedrift eller organisasjon? Svaret er ja.

Det er veldig dumt å sitte på gjerde og vente på at dette skal “gå over”. 50 % av norges befolkning er allerede på Facebook, som på verdensbasis får ca. 210.000 nye medlemmer hver dag. For å si det med forfatteren av boken Socialnomics, Eric Qualman, - Spørsmålet er ikke om vi skal bruke sosiale medier. Spørsmålet er hvor godt vi bruker de.

En ny måte å kommunisere på
Sosiale medier forandrer vår måte å kommunisere med hverandre på. Jeg husker godt hvordan verden var uten internett, mobiltelefoner, bærbare PC-er, Google, Facebook, Twitter og IPhone. Den gang kommuniserte ikke mediene som i  dag. De kringkastet. Det vil si at en stor aktør (NRK i Norge) kastet underholdning og informasjon rundt i landet. I hjemmene satt vi ved stuebordet, foran TV-en, spiste potetgull og ble oppdatert og underholdt. Så ringte telefonen og vi løftet av telefonrøret og sa: Nilsen, vær så god. For dette var familiens telefon. (Noen ganger sa vi 69 19 68 47, vær så god.)

Så kom Internett
Ja så kom internett, og i begynnelsen satt vi foran dataskjermene og ventet på at store bildefiler skulle presse seg frem gjennom trange modemer. “Se, et bilde på internett”, sa en medstudent til meg på Høgskolen i Halden, og pekte på dataskjermen sin. Flere av oss hadde valgt IT-studiet fordi det var sikker vei til jobb. IT-feberen brant og Dot-com bølgen skyllet over landet. Som IT-studenter kunne vi velge og vrake i jobber. Internett skulle revolusjonere verden. Selv fikk jeg jobb i et selskap som utviklet handel mellom bedrifter. Vi må få systemene til “å snakke sammen” sa nerdene i utviklingsavdelingen, og mumlet noe om XML (nok om det). Andre selskaper bygde infrastruktur, gravede ned dyre fiberkabler og blåste seg opp på børsen, helt til boblen sprakk.

Utviklingen fortsatte etter Dot-com bølgen
Dot-com perioden førte mye vondt med seg, men det positive var all teknologi og infrastruktur som ble skapt. Thomas Friedman skriver om dette i boken “Verden er flat“. Poenget er at utviklingen ikke stoppet opp. Tusener på tusener av dataentusiaster rundt i verden fortsatte å bygge på det grunnlaget som var lagt. De skapte koder, delte informasjon og samarbeidet. For det er nettopp dette som kjennetegner revolusjonen som vi er midt opp i: Samarbeid. Teknologi og infrastruktur er viktig, men det er ikke hovedårsaken til den enorme suksessen som sosiale medier har. Hemmeligheten er menneskenes evige trang til å delta og engasjere seg, bygge noe, publisere og vise seg frem.

Samarbeid mellom mennesker
Teknologien bak er selvfølgelig viktig, men den viktigste årsaken til fremveksten av den nye mediekulturen er menneskene selv, som ikke uten grunn ble kåret til “Årets person” av Time Magazine i 2006. Fremveksten av sosiale skapte et grunnlag for at mennesker kunne gjøre det de er aller best på, nemlig å samarbeide. Sivilisasjon etter sivilisasjon har blitt bygget opp på nettopp denne egenskapen. Menneskene har alltid delt ideer, kunst, tanker og handel. Menneskene har forlatt stammen sin for å finne nye venner og allierte, eller kjærester for den sakens skyld. Internett gjør verden flat, og skaper muligheter på tvers av landegrenser, politiske skiller og andre tradisjonelle barrierer.

Sosiale medier skapes av mennesker
Forfatter og professor Clay Shirky ved Universitetet i New York, skriver i boken “Here comes everybody” at mennesker organiserer seg fordi vi er sosiale og fordi vi løser oppgaver bedre og enklere sammen med andre. Han tar frem Wikipedia som et godt eksempel på dette. Hvorfor lar Google sine nye tjenester ligge ute som betaversjoner i lange perioder? For å engasjere og benytte seg av all den ekspertisen som finnes der ute. Selv en reklamegigant som Coca Cola har forstått dette. Når Cola skulle lage fanside på Facebook, hadde to entusiaster allerede skapt en side for Cola, som tiltrakk seg millioner av fans. I stedenfor å saksøke Dusty og Michael, inngikk Cola et samarbeid med de to entusiastene.

Fortsettelse følger

Stormberg og sosiale medier

Steinar OlsenSteinar Olsen er snart fast pensum for bedrifter som vurderer å ta i bruk sosiale medier. Olsen er gründer av Stormberg og bedriftens naturlig og karismatiske leder. Olsen startet Stormberg i 1998. Hans idé var å lage sports- og turtøy for vanlige folk som ikke hadde planer om turer til Nordpolen. Stormberg slår et slag for alle de små turene, og lager tøy som folk har råd til. Det fantes billige alternativer før Stormberg, men ikke med samme funksjonalitet. For å avslutte den kommersielle siden av bedriften så har Stormberg i dag ca. 90 ansatte og en omsetning på ca. 400 millioner. Bedriftens samfunnsengasjement er enda mer fascinerende. Stormberg:

  • samarbeider med Norges Naturvernforbund for å utvikle turtøy helt uten miljøgifter
  • kjøper FN-godkjente klimakvoter slik at klimaeffekten av bedriftens aktiviteter blir den samme som om aktivitetene ikke hadde funnet sted.
  • har innført panteordning på brukte klær frav Stormberg. Du får 10-50 kroner i pant for brukt tøy.
  • er medlem av Initiativ for Etisk Handel
  • bruker 1 % av omsetningen på humanitære forhold
  • prioriterer å rekruttere mennesker som av en eller annen grunn har vanskelig for å komme seg inn på arbeidsmarkedet (feks. på grunn av rusmisbruk). 25% av Stormbergansatte skal rekrutteres på denne måten.

Alt dette kommer selvfølgelig ikke av seg selv. Det står en dyktig, karismatisk og samfunnsengasjert leder bak. I tillegg var Olsen altså veldig tidlig ute med bruk av sosiale medier. I 2009, som var året hvor sosiale medier tok av i Norge, ble han kåret til årets person av New Media Network. Juryen la til grunn at Olsen i stor grad hadde påvirket sosiale medier i 2009. Han hadde blant annet fått samtlige partiledere til å svare på spørsmål om miljø og klima på bloggen sin. I går passerte Steinar Olsen 7000 etterfølgere på Twitter. Etterfølger 7000 var @dritafull, og i følge Olsen var det en fin årsak til å ta seg en fest. Det blir nok ingen langvarig fest, for dette er en naturens og familiens mann, som sprer det glade budskap om samfunnsengasjement og nye kolleksjoner av Stormbergklær. Hva er så hemmeligheten til hans suksess med sosiale medier.

1. Startet tidlig med sosiale medier
Markedsføring med sosiale medier er noe nytt og ukjent. Nettopp derfor sitter mange på gjerde. Olsen og Stormberg kastet seg over denne muligheten, og nyter resultatene av å være tidlig ute. De satset helhjertet. Det var modig gjort.

2. Bruker enkle, ryddige verktøy
Nå er ikke den tekniske siden det viktigste med Olsens suksess i sosiale medier, men han gjør et poeng av at verktøyene de bruker er enkle, nyttige og ryddige. Det blir ikke topp lyd når Olsen filmer seg selv i turløypa, men det er heller ikke hensikten. “Det enkle er ofte det beste” heter det. Ta en kikk på deres samling av sosiale medier på bedriftens hjemmeside her.

3. Olsen er personlig
Sosiale medier handler om personer og kommunikasjon mellom personer. Jeg blir interessert i personen Steinar Olsen, derfor følger jeg ham på Twitter, Facebook osv. Jeg følger ikke Stormberg, fordi jeg er litt under middels interessert. Men neste gang jeg skal kjøpe turklær, så.. Olsen forstod tidlig at sosiale medier ikke handler om salgsprat.

4. Olsen er en grei kar
Roger Ailes, som var kommunikasjonsrådgiver til blant andre Ronald Reagen, skriver et sted at folk kan tåle det meste av deg hvis de oppfatter deg som en likendes kar. Vi tåler litt selvskryt, litt navlebeskuing og sørlandsk søndagskole. I bunnen er Olsen utvilsomt en grei kar.

5. Olsen er ærlig
Det ligger et ekte samfunnsengasjement bak. Olsen legger ikke skjul på at det kommersielle er viktig, enten det gjelder å rekruttere medarbeidere eller å fremme Stormbergs produkter. Vi tåler også det, fordi vi tror på ham og hans engasjement. Olsen serverer heller ikke bare solskinnshistorier fra bedriften sin. Han skriver om oppturer og nedturer.

- I Stormberg har vi tro på åpenhet, sier Olsen til Aftenposten.

6. Olsen gjør alt selv
Steinar Olsen pleier de sosiale mediene selv. Det kan virke som han bruker mesteparten av sin tid på dette. Det er i så fall modig gjort, og helt sikkert lønnsomt. Hele hensikten med sosiale medier for bedrifter, er nemlig å vise ansikt. Steinar Olsen har gitt Stormberg et ansikt. Bedriften, som etter hvert begynner å få litt størrelse, fremstår som den lille butikken på hjørnet. Man får følelse av å handle med Olsen selv.

7. Stormberg overvåker merkevaren på nett
I Stormberg er de svært raske til å svare på spørsmål og imøtegå kritikk. Dette er utrolig viktig. Noen bedrifter pusher bare ut reklame og informasjon i de sosiale kanalene, uten å delta i diskusjoner og uten å svare sine kunder. Det strider i mot alt som sosiale medier står for, og virker mot sin hensikt.

Et forbilde
Det finnes sikkert mange flere årsaker til Steinar Olsens suksess på nett, og bedriftsledere og andre gjør klokt i å følge og studere ham. Det skal jeg. Når det er sagt, så tror jeg ikke hans stil passer for alle. Skal man delta i sosiale medier må man finne sin egen stil. Noen passer kanskje ikke i det hele tatt i sosiale medier. Olsen gjør det og vi tror på ham.

Facebook og bedrifter

Facebook har mer enn 500 millioner aktive brukere i verden. Dette er en vekst på 300 millioner brukere siden april 2009. Facebook er blitt en del av vår hverdag. Hver eneste dag er over halvparten logget inn på Facebook. I Norge er vi helt i verdenstoppen når det gjelder bruk av Facebook. Over to millioner nordmenn er på Facebook.

Hva med bedriftene?
Det snakkes om en syvdobling av bedrifter og organisasjoner som er på Facebook siden 2008. Det gjelder også offentlige virksomheter som for ekempel kommuner. Nå kommer virksomhetene for fullt, enten det gjelder ideelle organisasjoner, bakeren på hjørnet, den lokale rørleggerene eller kommunene.

Hva kan Facebook bety for din virksomhet?
Facebook og sosiale medier er ingen tryllestav. Å være deltaker her betyr ikke at produktene eller tjenstene dine blir bedre. Det gir deg imidlertid et ansikt utad mot kundene dine som er helt unikt. Det gir deg en mulighet til å kommunisere med potensielt nye kunder og nye kundegrupper. Det er jo noe som burde interessere de fleste som driver en virksomhet. Hvor og hvordan skal man begynne? Her kommer noen enkle råd.

Lag en Facebook side for virksomheten
Det er enkelt å lage en side for bedriften på Facebook. Ikke vent til du har utarbeidet hele strategien for hva du ønsker med sosiale medier. Sett opp en side og forsøk å skape en dialog med brukerne. Husk at Facebook ikke er en statisk hjemmeside for virksomheten din. Ikke bare overfør informajson fra dine hjemmesider. Gå til Facebook hjelpesenter for å lære hvordan du skal sette opp en side. Her kan du også lese om forskjellen på Facebook grupper og Facebook sider.

Sikre merkenavnet ditt
Du kan ha en Facebook-side uten å bruke merkenavnet ditt i URL-en (internettadressen), men blir enklere for brukerne å finne deg hvis du bruker merkenavnet ditt. Det er nå mulig å sikre seg dette navnet. For min bedrift betyr den en enkel URL: www.facebook.com/jobstep.

Prøv målrettet annonsering
Det finnes masse man kan gjøre på Facebook som er gratis. Kreativitet er viktig om skal utnytte det potensialet som ligger i Facebook og sosiale medier. Men ikke alle er så kreative, og da kan det være greit å ty til en tradisjonell markedsføringskampanje. Jeg snakker om de reklamen som vises i høyre marg på Facebook. Dette er tradisjonell annonsering, men Facebook gir deg mulighet til å målrette annonseringen, slik at du for ekempel retter deg mot din egen by, folk over en viss alder osv.

Adidas og Puma

Adidas og PumaAdidas og Puma er vel blant de mest anerkjente merkevarene i verden, men de færreste vet at det foreligger en fargerik historie bak suksessen. Det hele startet i en liten ukjent tysk by på 1920-tallet som heter Herzogenaurach, og at det startet med de to brødrene Adolf (Adi) Dassler og Rudolf Dassler.

To brødre som var veldig forskjellige. Adolf, som også ble kalt Adi var en lavmælte sports fanatiker som brukte all sin tid på skodesign, med hovedfokus på håndsydde atletisk fottøy. Rudolf Dassler var på sin side en selskapelig selger. Virksomheten gikk etter hvert veldig bra. Men etter som virksomheten tok av, ble de to brødrene stadig mer frustrert på hverandre. De var uenige om alt fra politikk, fremtiden for selskapet og hverandres valg av ektefeller.

Så en gang på midten av 1940-tallet hadde konfliktene mellom dem blitt så store at Rudolf startet en konkurrerende visksomhet på den andre siden av elva i denne lille middelalderbyen. Adi forble i det opprinelige anlegget. Hans produkt fikk navnet Adidas, mens brorens registrerte det nye selskapet Puma. Slik ble disse to gigantene innen joggesko etablert på bakgrunn av en familiefeide.

Brødrene var bitre rivaler, men ledet side respektive bedrifter opp i verdenstoppen. Verdens største stjerner begynte å bruke deres sko. Muhammad Ali, Franz Beckenbauer og Zinedine Zidane ble legender med Adidas stripene, mens Pelé og Boris Becker oppnådd global berømmelse med Puma.”

Feiden mellom brødrene ble til en feide i hele den lille middelalderske byen Herzogenaurach. Byen blir naturlig delt i to av en elv, og brødrene etablerte seg på hver side av elven. De to selskapene ble ruvende i den lille byen, og innbyggerne måtte bestemme hvem de skulle vise sin lojalitet. Derfor oppstod det to samfunn med hver sine skoler og hvert sitt næringsliv, og ikke minst to fotballklubber. Til tross for den geografiske nærheten, har selskapene aldri samarbeidet.

Nå har selskapene sluttet fred med hverandre, mest som et markedsføringsstunt, ved at ansatte fra de to tyske konsernene møttes i en vennskapskamp i fotball. Det skjedde i forbindelse med filmprodusent Jeremy Gilleys kampanje «Peace one day». Fotballkampen skulle gravlegge sportsgigantene Puma og Adidas offisielt strid. I dag kan historien om de to brødrene studeres i byens museum.

Selskapene lever jo videre, og har begge en fantastisk historie og fortelle i sin merkevarebygging.

Les mer i artikkelen The tale of to sneakers.

Personlig branding 1

Personlig merkevarebyggingDet er tid for å ta lærdom av de store velkjente bedriftene og hvordan de jobber med merkevarebygging, skrev Tom Peters i en artikkel i Fast Company i August 1997. I dag bør alle se på seg selv som sin egen administrerende direktør, med ansvar for egen suksess. - To be in business today, our most important job is to be head marketer for the brand called You., skriver Peters. Dette er ikke mindre aktuelt i dag, uavhengig av om du er ansatt i en stor eller liten bedrift, i privat virksomhet eller i det offentlige. Og ikke minst hvis du driver egen bedrift.

Vi er egentlig ganske like

Vi er ganske like du og jeg. Jeg leser for tiden boken “Hva står du for” av Thomas Gad og Anette Rosencreutz. De skriver: - Vi tenker på oss selv som ganske komplekse, sofistikerte, verdifulle og annerledes. Forskjellen mellom deg og et hvilket som helst annet menneske på jorden er bare 0,05 prosent av vår genetiske kode. (dessuten står vi mennesker ubehagelig mye nærmere sjimpansene enn vår overlegenhetsfølelse skulle tilsi, en forskjell på bare 1,6 prosent). Så du er ikke så annerledes enn Petter Stordalen, Idar Vollvik, Egil Drillo Olsen eller Olav Thon, for å nevne noen som har lyktes med sin personlig branding.

Fremhev den lille forskjellen

Siden vi er så like er det viktig å fremheve den lille forskjellen. I tradisjonell markedsføring har man alltid forsøkt å differensiere sine produkter for å få overtak på konkurrentene. Etter Tom Peters kom med sin atikkel har det blitt vanlig å tenke at dette også gjelder mennesker. I dag, tretten år etter denne artikkelen ble skrevet, er virkeligheten mer pluralistisk enn noen gang på dette området. Det blir mindre og mindre forskjell, enten det gjelder arbeidstakere og personlig næringsdrivende. Det er konkurrenter på alle arenaer. Din eneste fordel fremfor konkurrentene er deg selv. Din virksomhet er kanskje ikke unik, men det er du. Du har kanskje den samme utdannelsen som de andre søkerne til en stilling, men i tillegg har du din personlighet, dine verdier og unike ferdigheter.

Selge seg selv

Problemet med dette er at de fleste av oss ikke ønsker å selge oss selv. Mange føler det motbydelig å bli sammenlignet med et produkt. Nærmest som en slags prostitusjon. I tillegg er de fleste av oss redd for å bli avvist. De fleste husker episodene med avvisning i oppveksten, enten det var på fotballaget eller av potensielle kjærester. Det føles mer riktig og trygt å holde seg litt i bakgrunnen og håpe på at noen oppdager dine kvaliteter. Problemet er at en slik innstilling taper i dagens virkelighet på arbeidsmarkedet.

Sosiale medier

Gjennom sosiale medier som Facebook og Twitter har vi i dag nye muligheter for merkevarebygging. Ta for eksempel Facebook. Facebook når i dag ut til rundt 41 prosent av befolkningen, noe som er mer enn VG, men fortsatt mindre enn NRK og TV2. Hvilken mulighet betyr ikke dette. I Halden, hvor jeg bor, har nå Facebook omtrent like mange brukere som lokalavisen har abonnementer. For det første gir Facebook gratis muligheter for å spre ditt budskap. For det andre kan du annonsere der og avgrense din kampanje mot et bestemt geografisk område. Hvilke muligheter gir ikke dette, både for jobbsøkere og personlig næringsdrivende.

Vær deg selv og stå for noe

Personlig branding handler først og fremst om å bli trygg på seg selv, på hvem man er og hva man har å gi. Det handler ikke om bestemte teknikker eller å etterligne andre mennesker, men å finne det unike ved seg selv og rendyrke det. Personlig branding handler om å være tydelig og skille seg ut. Dette gjelder også på nettet. Vi lever i en veldig gjennomsiktig verden. Du kan ikke lenger være en person på jobben og en hjemme, eller en person i virkeligheten og en på nettet. Mange har ikke noe bestemt forhold til dette enda. Det er litt avslørende å betrakte folks interesser på Facebook. Noen venner liker både en slakterbutikk og kjøttfrie dager… en annen liker både Kardemommeloven og “Støtt våre soldater”…

Springbrett til fast jobb

Springbrett til fast jobb

Vikarer ønsker seg fast ansettelse

To av tre vikarer drømmer om å få seg en fast jobb, viser en studie fra Handelshøyskolen BI. Det viser en studie doktorgradsstudent Robert Buch ved Handelshøyskolen BI har gjort blant norske vikarer.

Det er mange som trives utmerket i rollen som vikar, og som liker variasjonen både i arbeidsoppgaver og oppdragsgivere. Men vi skal heller ikke se bort i fra at mange av vikarene går rundt og drømmer å få seg en fast jobb, skriver Audun Farbrot på forskning.no i dag.

Studiet viser at hele to av tre vikarer (66,5 prosent) i tre av Norges ledende vikarbyråer oppgir at de jobber som vikar fordi det gir dem en sjanse til å få se fast ansettelse.

Les mer på forskning.no.

Bedre i bemanningsbransjen

Tall fra bemanningsbransjen

Tall som NHO Service offentliggjør i dag viser at det har skjedd et taktskifte i behovet for fleksibel arbeidskraft. Etter et svært vanskelig år ser vi nå at trenden har snudd, sier fagsjef i NHO Service Even Hagelien. Tallene som nå legges fram viser en 5% vekst i solgte timer siden samme tid i fjor.

Dette er første gang på sju kvartaler at vi ser vekst i bemanningsbransjen, sier Hagelien. Det er på Østlandet vi ser den mest positive utviklingen. Der er veksten på hele 17%. På Sørlandet er det derimot fortsatt nedgang for sjuende kvartal på rad.

Les mer på NHO sitt nettsted.