Springbrett til fast jobb

To av tre vikarer drømmer om å få seg en fast jobb, viser en studie fra Handelshøyskolen BI. Det viser en studie doktorgradsstudent Robert Buch ved Handelshøyskolen BI har gjort blant norske vikarer.

Det er mange som trives utmerket i rollen som vikar, og som liker variasjonen både i arbeidsoppgaver og oppdragsgivere. Men vi skal heller ikke se bort i fra at mange av vikarene går rundt og drømmer å få seg en fast jobb, skriver Audun Farbrot på forskning.no i dag.

Studiet viser at hele to av tre vikarer (66,5 prosent) i tre av Norges ledende vikarbyråer oppgir at de jobber som vikar fordi det gir dem en sjanse til å få se fast ansettelse.

Les mer på forskning.no.

Bedre i bemanningsbransjen

Tall som NHO Service offentliggjør i dag viser at det har skjedd et taktskifte i behovet for fleksibel arbeidskraft. Etter et svært vanskelig år ser vi nå at trenden har snudd, sier fagsjef i NHO Service Even Hagelien. Tallene som nå legges fram viser en 5% vekst i solgte timer siden samme tid i fjor.

Dette er første gang på sju kvartaler at vi ser vekst i bemanningsbransjen, sier Hagelien. Det er på Østlandet vi ser den mest positive utviklingen. Der er veksten på hele 17%. På Sørlandet er det derimot fortsatt nedgang for sjuende kvartal på rad.

Les mer på NHO sitt nettsted.

Jobbreise i Sverige

Det er i Sverige det skjer. I to uker har Aftonbladet vært på jobbturne turne rundt i Sverige med Proffice og Jobb 24. De har besøkt Eskilstuna, Norrköping og Trollhättan.

I denne rullende arbeidsformidling har arbeidsledige fått muligheten til å møte jobbcoacher, fått tips og noen har også fått ny jobb. I dag avslutter jobbreisen på i Helsingborg.

Dennis Kagwa, 20, er en av dem som har fått jobb gjennom dette. I dag skriver han kontrakt på sin første ordentlige jobb. Man må jo beundre svenskene. De er jo alltid litt mer spenstige enn oss.

Vær deg selv (del 2)

Rockegrupper gjør det, bedrifter gjør det, kunstnere gjør det. De prøver å finne det originale uttrykk som skiller dem ut fra mengden. Det lille ekstra som gjør at omgivelsene finner dem interessante. Har du funnet det unike ved deg selv? Å finne denne unike identiteten gjør oss særdeles rustet til å lykkes i livet. Både i vårt forhold til oss selv, men også i forhold til omverdenen. Verden omkring oss skriker nemlig etter originalitet og ekte vare. I en mylder av etterligninger vil originalene vinne.

Det unike kan være ditt konkurransefortrinn

Har du en stor nese? Har du en særegen stemme? Har du et spesielt fysisk kjennetegn? Bruk det til din egen fordel. Du har også dine egne ferdigheter og unike personlige egenskaper. Kanskje er det ditt intellekt som gjør deg helt spesiell? Kanskje er det dine kreative egenskaper, din musikalitet eller praktiske sans? Det kan være din spontanitet din entusiasme, evne til å føle empati med andre mennesker, din gavmildhet, din evne til å løse problemer, din naturlige glede, din morsomme uttrykksmåte, din godhet og varme eller din evne til å få andre til å føle seg vel. Alt dette er unike egenskaper som setter farge på tilværelsen og gjør deg unik.

Man må like seg selv for å være seg selv

Hvis man ikke liker det man ser i speilet er det lettere å forsøke å bli en annen. Har du tenkt på hva du egentlig har? - Jeg har for stor nese, sier du. - Jeg har for liten selvtillitt, sier en annen. - Dette er det vanskeligste av alt: å være seg sjøl – og synes at det duger. (Hans Børli).

Nedenfor følger seks enkle råd for hvordan du kan begynne å like deg selv:

1. Tenk på at du er unik.
2. Tenk på de tingene du liker ved deg selv. Skriv dem gjerne ned.
3. Tilgi deg selv. Glem fortiden. Den er forbi.
4. Vær sann mot deg selv. Ikke la deg selv eller andre hindre deg i å følge ditt kall.
5. Ikke sammenlign deg (unaturlig mye) med andre.
6. Skap en holdning av takknemlighet. Istedenfor å gruble over alt du ikke har og alt du går glipp av bør du grunne på det du har og være takknemlig for det.

Til slutt

Det var en gang en gutt som la et egg fra en ørn i et rede til en høne. Høna aksepterte egget som klekket og ut kom den lille ørnen. Den vokste opp sammen med kyllingene og gjorde som dem. Den spiste frø fra bakken og forsøkte å kakle så godt den kunne. Den fløy aldri mer en noen titalls centimeter over bakken. Det var jo på denne måten høner fløy, eller rettere sagt, høner kunne jo ikke fly. En dag fikk ørnen øye på en stor majestetisk fugl som svevet over himmelen. Da tenkte han: - Tenk om jeg kunne fly slik. De andre hønene fikk ham raskt ned på jorden. - Ingen av oss kan fly på den måten, sa de. Den lille ørnen tenke aldri mer på dette, men fortsatte å leve som en høne livet ut.

Kanskje du ikke hører hjemme i hønsegården?

Vær deg selv (del 1)

Ukebladene skriver om identitet og autentisitet. Store forfattere har i alle tider vært opptatt av tema. Men hva betyr det egentlig å være seg selv? Er det virkelig mulig å være seg selv?

Eller er det slik at omgivelsene sørger for at jeg får en identitet? Tar vi på oss masseproduserte identiteter, tegnet av miljø og kultur og sydd sammen av menneskers krav? Er det dette som blir til meg eller finnes det noe originalt på bunnen, en dyp og ekte tone som bare kan komme fra meg?

Det er mennesker som kloner

Naturen skaper individer og mangfold. Selv om jeg skulle få tusener av søstere og brødre ville ingen bli helt lik meg. Det er ingen tvil om at ytre forhold påvirker oss og former oss som personer. - Å være seg selv er bevegelse. Jeg oppstår i møtet med andre mennesker, sa Anne Grete Preus. Men ingen av oss møter identiske situasjoner, krav og forventinger. Ingen av oss mottar og bearbeider inntrykkene likt. Hver for oss blir vi forskjellige som snøfnugg.

Et unikt menneske

Vi begynner tidlig med å søke etter vår identitet. Det har med selve meningen med livet å gjøre. Hvorfor er vi her? Vi ønsker å finne vår oppgave, vår plass. Som barn ser vi opp til våre helter og forsøker å være som dem. Det kan være vår egen far eller Fantomet. Vi oppdager at vi på noen områder kan velge hvordan vi skal være. - Som barn var jeg litt i tvil om hvem av meg jeg skulle være, har Anne-Cath Vestly sagt. Dette kan være en vanskelig prosess for noen. Noen finner aldri ut hvem de er, eller de finner ut at de faktisk rommer flere personer i en og samme kropp. De kan bare være seg selv når de får leve ut personlighetene i kroppen sin.

Identitet gir mening

I Ibsens Peer Gynt går hovedpersonen Peer gjennom en mengde forandringer i stykket, fra fattiggutt på landsbygda, via fredløs, kjøpmann, verdensborger og keiser, til gammel mann, før han finner seg selv i det han engang forlot. Ibsen gir aldri noe nøyaktig svar på hva det vil si å være seg selv, men vi finner en mengde antydninger i stykket. En ting vi kan tolke, er at det å være seg selv, er å oppfylle mesters mening med deg. På Peers spørsmål om hvordan en kan vite hva mesters mening med en er, svarer knappestøperen at det bare er noe man aner.

Denne anelsen er viktig

Det rører ved det dypeste i oss mennesker. Vår identitet. Du kan kle deg som de andre, følge reglene og prøve ut rollene, men dypt inne i deg finnes det du bare aner som uansett skiller deg fra mengden og gjør deg til deg. Denne følelelse av identitet og mening er viktig for å trives i denne verden. Men det er nettopp dette som kan gjøre deg interessant for andre også.

Så dagens gode råd fra meg er: Finn det unike ved deg selv og la det skinne igjennom.

Next Page »