Personlig merkevarebygging

I fremtiden blir det vanligere med hyppigere jobbskifter. Da blir hver enkelt av oss en slags selvstendig næringsdrivende som skal selge sin arbeidskraft til potensielle kjøpere på markedet, arbeidsmarkedet.

Personlig merkevarebygging handler om måten du differensierer deg selv fra andre jobbsøkere, foretningsfolk, selgere og eller andre du skal konkurrere med.

Hvem er du?
Det viktigste punktet innenfor merkevarebygging er selvinnsikt. Da må man fokusere på egen personlighet. Hvor godt kjenner du deg selv? Noen trekker også inn venner, bekjente og medarbeidere for å få tilbakemeldinger på hvordan de oppfattes. Ut i fra egen selvinnsikt og andres observasjoner dannes et bilde av DEG. Hvordan er du?

- Er du lojal, punktlig?
- Leverer du varene tidsnok?
- Er du kjent for kvalitet?
- Kan man stole på deg?
- Hvordan opptrer du i en krisesituasjon?
- Løser du problemene før det blir krisesituasjoner av det?
- Ville bedriften merke ditt fravær?

Hva gjør du?
Hva har du gjort den siste uken som gjorde deg spesiell? Hva er dine sterke sider? Hva tilbyr du bedriften din? Glem titler, stillingsinstrukser og lignende. Hva gjør du egentlig? Hva bidrar du med i bedriften? Spør deg selv: Hva bidrar jeg med? Kan det spesifiseres? Kan det måles? Jeg er selvfølgelig ikke prisgitt de egenskapene jeg og andre tillegger meg. Det er alltid rom for forbedring. Men en solid kjennskap til egen personlighet må ligge til grunn for merkevarebyggingen.

Så kan man stille seg spørsmålet:

- Hvordan vil jeg at andre skal se på meg?
- Hvilke egenskaper vil jeg bli assosiert med?

Hva lover du?
Personlig merkevarebygging dreier seg om å bygge opp en kraftig, klar og konkurransedyktig ide om din egen personlighet og kompetanse. I tillegg skal det vise hvordan du kan øke verdien for de som ansetter deg. Ditt personlige merke er et løfte. Det skaper tanker i hodene på andre mennesker om hva de får når de jobber sammen med deg.

Ikke bare et image
Ditt personlige varemerke er markedsføringen av dine verdier, egenskaper og personlighet. Det er ikke bare et personlig image, som skapes av bilen du kjører eller brusen du drikker. Det er summen av hvem du er og hva du gjør. Ditt personlige varemerke er alt det dine arbeidsgivere eller kunder tenker om deg. Måten du arbeider på, ditt utseende, din framferd, hvordan du lytter, din utdannelse, ja kort og godt deg og hvordan du oppleves.

Det handler ofte og følelser. De fleste foretningstransaksjoner blir ikke gjennomført ut fra kalde kalkulasjoner, men i høyeste grad på bakgrunn av mennesker og deres følelser. Dermed blir personlig merkevarebygging en måte å profesjonalisere din fremferd på, slik at ikke tilfeldighetene spiller den viktigste rollen i fremtidige ansetteleser.

Kjenner du deg selv?
Da må man først kjenne seg selv, sine drømmer, visjoner og spesielle egenskaper. Så må man evne å formidle dette til omverdenen. Her kan man lære noe av hvordan de store merkevarene er blitt etablert og bygget. Ta Nike eller Cola for eksempel. Noen av de sterkeste merkenavnene har til og med blitt synonymer, som for eksempel Toy. Merket var så sterkt at folk begynte å bruke ordet når de ville ha tyggegummi.

Dette er det viktigste målet for merkevarebygging, også på det personlige planet. Hvis dine samarbeidspartnere, kunder og eller sjefer tenker på lojalitet når de ser deg, har du lyktes med merkevarebyggingen. Hvis du ønsker å fremstå som lojal.

Få jobb med sosiale medier

Historier om folk som fikk jobb ved hjelp av sosiale medier blir mer og mer vanlig. Vi kommer til å se mer av det, men det virkelig geniale med sosiale medier, er mulighetene for å bygge nettverket sitt.

Når alt kommer til alt så er det dette jobbsøk i bunn og grunn handler om. Gjennom sosiale medier har vi fått nye og geniale verktøy for å bygge og vedlikeholde nettverket vårt.

Tre viktige verktøy

1. Facebook: En tjeneste som hjelper oss å finne gamle venner. Hvem er mer egnet til å tipse oss om ledige stillinger?
2. Twitter: Et fantastisk verktøy for å finne nye venner og interesseområder, som passer karrieremålene våre.
3. LinkedIn: Et anerkjent verktøy for nettverksbygging. Denne tjenesten er spesielt nyttig for å komme i kontakt med personer man har gått på skole eller jobbet sammen med tidligere. Dette er de tre viktigste verktøyene, men det finnes flere.

Personlig merkevarebygging

Ledelsesfilosofen Tom Peters var en av de første som begynte å snakke om merkevarebygging for indvider, ikke bare selskaper og produkter. Dette vil bli mer aktuelt fremover. Det nye arbeidsmarkedet tvinger frem en mer selvstendig holdning til egen karriere. De fleste av oss bytter jobber oftere enn i tidligere tider, og dermed går vi gjennom flere perioder med aktivt søk etter ny jobb. Da er det viktig å ha bygget opp en “personlig merkevare”, noe unikt som kjennetegner deg, og gir deg konkurransefortrinn.

“Introduksjon av sosiale medier har ført til at markedsføring av deg selv og deg selv som merkevare, har fått enda større betydning”, skriver Sølvi.E.Suongir i et meget interressant blogginnlegg om sosiale medier og rekruttering. “Personlige representanter kommer til å spille en nøkkelrolle fremover, derfor er det avgjørende at jobbkandidatene også behersker sosiale medier.” Erfaring med sosiale medier blir en av de overførbare ferdighetene som du besitter, uavhengig av type jobb eller om du er mellom to jobber.

Verktøy for å organisere jobbsøkingen

I en tid med hyppig jobbskift, er det viktig å bygge opp og vedlikeholde nettverket sitt. Det er også viktig med orden og struktur på jobbsøkingsaktivitetene. Her kan man også bruke den nye teknologien innenfor det vi kaller Web 2.0. Et forslag kan være Google Apps. Med Google Apps kan du organisere jobbsøkingen din, arkivere filer og sende CV i Word-format, uten å ha tilgang på Office-programvare. De har en gratisversjon, så det passer godt til mange arbeidssøkende, som kanskje ikke har så god råd.

Hvis du vil jobbe mer systematisk med nettverk og jobbsøking kan tjenster som Jibberjobber eller Highrise være aktuelle. Dette er tjenester som lar deg samle, systematisere og vedlikeholde nettverk og organsiere jobbsøkingen. Selv bruker jeg Highrise.

Her er noen flere tips om verktøy som kan brukes til jobbsøking:

Verktøy for karriereplanlegging
Gratis og nyttig

Sosiale medier og rekruttering

Høsten 2009 presenterte Dataforeningen i samarbeid med bransjebladet Kampanje, en undersøkelse som dokumenerte at “kun 15 % av norske virksomheter har implementert en strategi for sosiale medier.” Dette er virkelighetens verden, men noe er i ferd med å skje, og det raskt. Et eksempel er Coca cola som nå dreier sitt enorme markedsføringsbudsjett i retning av sosiale medier. Coca Colas markedsføringssjef på interaktive medier i Europa, Prinz Pinakatt, oppsummerer det slik:

“We would like to place our activities and brands where people are, rather than dragging them to our platform.”

Det er dette sosiale medier handler om. Noen norske bedrifter har forstått dette, som for eksempel Stormberg. Utviklingen går fort. Mens mange fortsatt forsøker å optimalisere nettstedene sine for beste treff på Google, gryr en ny og enda mer spennende arena i horisonten, nemlig arenaen for de sosiale medier. Her leter de fleste fortsatt etter form og innhold, og i følge Ole Emil Johnsen i Colt kommunikasjon blir 2010 året hvor enda flere bedrifter tester sosiale medier. Han mener også at:

“kommunikasjonen vil bli mer målgruppeorientert og spisset etter interesse og behov.”

Sosiale medier og rekruttering

Rekruttering handler om formell kunnskap, om vitnemål og sertifiseringer, men det handler også i høyeste grad om mennesker. I en rekrutteringsprosess er det viktig å finne en søkers personlighet og interesser. Det er på dette området at sosiale medier kommer til å spille en viktig rolle i fremtiden. De fleste er ikke lenger fornøyd med å registrere CV-en sin i en bortgjemt elektronisk database. Gjennom sosiale medier åpnes muligheten for å vise seg frem og skille seg ut. Dagens mennesker elsker å publisere eget stoff på nettsteder som Wikipedia, YouTube, Facebook, og Second Life. Vi ble faktisk alle kåret til “person of the year” av Time Magazine i 2006 for nettopp dette. Hvorfor skulle vi ikke bruke disse kanalene for å skaffe oss jobb?

“Tenk deg at du leter etter jobb,” skriver “guru” på sosiale medier, Chris Brogan. «Hvor skal man begynne? Hva må du vite? Jeg gir deg et hint” den første bokstaven er “p” og de siste bokstavene er ‘eople.”

Jobbsøking og rekruttering vil skje gjennom de mediene vi allerede kjenner godt, slik som Facebook og Twitter, men vil vil også se nye typer møteplasser, som ligner på Jobster. Slike nettsteder gir både arbeidsøkende og bedrifter mulighet til å uttrykke seg på helt andre måter enn ved tradisjonell rekruttering. Ved hjelp av tjenester som Jobster kan du publisere din elektroniske CV, “tagge” dine ferdigheter og personlige egenskaper, og vise “farge” overfor potensielle arbeidsgivere. Jeg tror vi kommer til å se nye portaler og tjenester på dette området i 2010. I tillegg vil ekseisterende jobbportaler tilpasse seg teknologien som ligger til grunn for sosiale medier og web 2.0.

Et utstillingsvindu for bedriften

Så selv om stillingsutlysninger og tradisjonell rekruttering fremdeles foregår gjennom kanaler som NAV og FINN, er det mange argumenter for bruke sosiale medier som et utstillingsvindu. NRKBeta trekker frem rekruttering som en positiv effekt av bloggingen.

“Ved å skrive om hva vi jobber med og hvordan vi har det, treffer vi folk som er interessert i å arbeide med noe av det samme. Vi har klart å vise sider ved det vi holder på med som man ikke får vist i stillingsannonser eller daglig kommunikasjon ellers,” skriver Eirik Solheim.

NRK er selvfølgelig en stor institusjon, som er trygg på seg selv. Det er kanskje ikke like enkelt for mindre bedrifter. 2010 blir likevel året der sosiale medier får langt større betydning for stadig flere virksomheter. Frykten for gjennomsiktighet og ødeleggende tilbakmeldinger i kommentarfeltene, forsvinner etter hvert som det blir flere brukere.

Bygg din identitet online

De lukkede databasenes tid er snart over når det gjelder rekruttering. I løpet av kort tid vil nettet selv være den enorme, åpne databasen som potensielle arbeidsgivere bruker for å finne attraktive medarbeidere. Teknologi og metoder for publisering vil forandres, men bygging og vedlikehold av sin online identitet vil bli vanlig.

Dan Schawbel fra personalbrandingblog.com sier at din fremtidige suksess i jobbsøking ”vil kreve etablering og administrasjon av din merkevare på nett.”

Skape en identitet online

Foreløpig er det for få bedrifter som bruker sosiale medier aktivt i rekrutteringsarbeidet. Det er heller ikke mange jobbsøkere som bruker dette bevisst i Norge. De som bruker sosiale medier for å finne en jobb blir foreløpig for kuriositeter å regne. Slik vil det ikke være i fremtiden. Rekruttering og jobbsøking vil finne sin akseptable form i de nye sosiale mediene. Allerede nå kan du imidlertid bruke de sosiale mediene for å presentere deg for potensielle arbeidsgivere.

Personlig merkevarebygging

Begrepet personlig merkevarebygging virker kanskje fremmed. Mange tror at dette er forbeholdt ledere og gründere. Det er ikke lenger tilfelle. I kjølevannet av den eksplosive veksten som sosiale medier har hatt, er personlig merkevarebygging på nett mulig for alle personer, på alle nivåer og i alle yrkesgrupper. Det er ikke lenger nok med en CV. I hvert fall ikke hvis du ønsker et konkurransefortrinn i kampen om jobbene. Da er det viktig å ha bygget en tilstedeværelse på nettet som gjør at du skiller deg ut i forhold til de andre.

Arbeidsgivere googler deg

Nesten halvparten av alle europeiske arbeidsgivere sjekker informasjon om potensielle kandidater på nettet. En fjerdedel har droppet søkere på grunn av det de fant. Det viser en ny europeisk undersøkelse. Undersøkelsen viser også at de fleste internettbrukere undervurderer betydningen av dette. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen i Norge er annerledes.

Vær bevisst på din deltakelse på nett

Det finnes mange eksempler på folk som har trått feil. Som han som twitret at Cisco hadde tilbudt ham jobb, og skrev: ”Nå må jeg veie nytten av en fet lønnslipp mot pendling og en jobb jeg vil hate.” Hvorpå en ansatt i Cisco ganske raskt svarte: ”Hvem var det som ansatte deg? Jeg er sikker på at han vil like å vite at du hater jobben. Vi er på Cisco er bevandret på nettet.” Dette er jo et skrekkeksempel, men mange deltar ukritisk i diverse diskusjoner uten å tenke på konsekvensene.

Å selge seg selv

Den norske janteloven bygger opp under frykten for å stikke seg frem. Sannheten er at du som arbeidstaker er en merkevare. Det er opp til deg å markedsføre, vedlikeholde og bruke denne merkevaren i dine søk etter en ny jobb. Hvis dette gjøres på en fornuftig måte, kan det bli et av dine sterkeste verktøy i kampen om jobbene.

Jobbsøkere med Reality-TV

New York er hardt rammet av arbeidsledighet. Byens ledelse med borgermester Michael Bloomberg i spissen, har satt i gang mange tiltak for de arbeidsledige i byen. Blant annet SIBL, som er et offentlig ressurssenter, ut i fra byens bibliotek. Her finnes gratis tjenester for jobbsøkere og folk som vil starte eget foretak. Veldig spennende tiltak.

For å kaste lys på disse og andre muligheter jobbsøkere har i en svært vanskelig tid, har borgermesteren startet TV-showet: Job Hunt”, som er et halvtimes show. Det kan sees på NYC Life, hver tirsdag.

Det er ”Women for Hire” sjefen Tory Johnson som er host for TV-showet, som til nå har hatt to episoder. I den andre episoden var det jobbsøking og sosiale medier som var i fokus. Et av spørsmålene var: – Bør man ha et bevisst holdning til sin identitet på Internett? Hva med Facebook, Twitter osv? Ellers gis det råd om alt fra hvordan man kan forbedre sin CV til hvordan man bør piffe opp garderoben før et jobbintervju. Alt i beste amerikansk stil.

Etter at episodene har gått på TV kan du se dem på her.

Episode 1
Episode 2

Programmet videre finner du her.

Jobbintervjuet

Aldri har vel mennesker kommunisert så mye med hverandre som nå. Men mye av kommunikasjonen skjer ved hjelp av tastetrykk, trygt bak en dataskjerm, og ikke ansikt til ansikt. Evnen til å kommunisere ansikt til ansikt er fortsatt en viktig ferdighet, ikke minst i forbindelse med et jobbintervju. Her kommer noen gode råd for deg som skal på intervju.

Husk at du er interessant

Det at du blir innkalt til et intervju betyr at du er interessant. Det hjelper å tenke på dette. Det betyr ikke at jobben er gjort før intervjuet, men det styrker selvtilliten.

Rammen rundt et intervju

Det finnes forskjellige former for jobbintervju. Noen ganger gjennomfører arbeidsgiveren bare ett intervju, men i de fleste tilfelle blir det snakk om to intervjuer. Antall personer som deltar på intervjuet kan også variere, med ofte er det en eller to personer som intervjuer.

Hvordan foregår et intervju?

Det er vanlig at intervjuer ønsker deg velkommen og forteller litt om bedriften og stillingen som er utlyst. Deretter får du anledning til å fortelle litt om deg selv. Dette er det kritiske punkt som du må trene på. Kan du holde et lite ”foredrag” om deg selv? Hvis ikke bør du trene på disse tre punktene:

1. Personalia (Hvor du bor osv.)
2. Relevant utdannelse og yrkeserfaring (i forhold til stillingen)
3. Personlige egenskaper

Etter at du har fått presentert deg, begynner gjerne vedkommende som intervjuer å stille spørsmål. Det lønner seg å trene på spørsmål som kan bli stilt under intervjuet. Det er ofte vanskelig å vite hva de forskjellige arbeidsgiverne er opptatt av, men som regel handler det om følgende:

- Virker du interessert i stillingen?
- Har du den kompetansen vi trenger?
- Hva har du oppnådd tidligere?
- Passer du inn i arbeidsmiljøet her?
- Skiller du deg positivt ut i forhold til de andre som har vært til intervju?

Aktuelle spørsmål:

- Hva vet du om vårt firma?
- Hvorfor søkte du på denne stillingen?
- Hvorfor skal vi ansette deg?
- Hva kan du bidra med i vårt firma?
- Hvor ser du deg selv om fem år?
- Nevn dine sterke og svake sider
- Dersom du skal arbeide i et team eller et gruppearbeid hvilken rolle tar du?
- Er du flink til å samarbeide?
- Hva synes din tidligere arbeidsgiver om deg?
- Hva gjør du hvis det oppstår en konflikt mellom deg og en medarbeider?
- Hva får deg til å bli stresset på jobben?
- Hvorfor sluttet du i din forrige stilling?
- Hvorfor slutter du/sluttet du i din nåværende/forrige jobb?
- Hva krever du i lønn?

Sterke og svake sider

Det er spesielt viktig å gå igjennom sine sterke og svake sider på forhånd. Det blir ofte et tema. Sørg for å kunne fortelle om tre sterke sider, og en svak side ved personligheten. Ikke fokuser så lenge på den svake egenskapen. Fokuser på de sterke.

Syv gode råd

1. Forbered deg godt. Gå grundig igjennom stillingsannonsen, søknaden og CV-en på nytt før intervjuet .
2. Noter gjerne underveis, og still gjerne et par spørsmål selv, mot slutten av intervjuet. Det viser at du er interessert.
3. Kom tidsnok. Det finnes egentlig ingen unnskyldninger for å komme for sent.
4. Vis en fast holdning og gi et godt håndtrykk og et fast blikk.
5. Vis energi og naturlig entusiasme under intervjuet. Det kan lønne seg å trene litt på forhånd.
6. Show, dont tell. Vær forberedt på å gi eksempler fra tidligere arbeid som illustrerer dine egenskaper.
7. Lær deg spillereglene, men vær deg selv.

Etter intervjuet

Hvis du ikke hører noe på 14 dager, kan du ta kontakt med arbeidsgiver. Hvis du ikke fikk stillingen, så lønner det seg å spørre hvorfor. Du kan lære mye av det. Det kan også være at du har gjort det veldig bra, men at en kandidat rett og slett var bedre kvalifisert enn deg.

Lykke til!

Hvordan lage en CV

Curriculum vitae (CV) er latin og betyr livsløp eller levnetsløp. CV-en er et av de viktigste vedleggene til jobbsøknaden. CV-en skal være en kortfattet beskrivelse av hva du har gjort hittil i livet.

Det finnes ikke en standard for hvordan en CV skal se ut, men det lønner seg å holde seg til visse uskrevne regler. Arbeidsgivere forventer at en CV skal ha et visst innhold og utseende. For de fleste andre yrker bør den være korrekt satt opp etter gjeldende normer.

Du finne mange gode CV-maler, både i Word 2007 og på forskjellige nettsider. Det er en fordel å studere hvordan de er laget, både med tanke på innhold, struktur og utseende. Det er ikke alltid lett å bruke disse malene, så det beste er å lage noe selv, med utgangspunkt i en mal.

En CV bør ikke være på mer enn en A-4 side.

Innholdet på en CV

- Personalia
- Nøkkelkvalifikasjoner
- Utdannelse
- Arbeidserfaring
- Språk, tillitsverv, kurs, annet..
- Referanser

Personalia (kontaktinformasjon)

Kontaktinformasjonen må være saklig, strukturert og oppdatert. Følgende bør være med:

- Navn
- Adresse
- E-post
- Telefon
- Fødselsdato og fødessted
- Nasjonalitet
- Sivilstand
- Barn

Kommentarer

Ha en presentabel e-postadresse. Har du en Twitter-konto bør også den føres opp. (Det gir inntrykk av at du er oppegående i forhold til sosiale medier.) Bruk mobiltelefon, ikke fasttelefon. Det er mest vanlig i dag, og da vet potensielle arbeidsgivere at de treffer deg. Med sivilstand menes gift, ugift, samboer og eventuelt enslig. Ikke kjæreste eller singel. Å ha barn er en så viktig del av livet at det bør fortelles her.

Opprinnelse (nasjonalitet)

Hvis du heter Ole Olsen behøver du ikke oppgi nasjonalitet. Har du utenlands opprinnelse (og kanskje et utypisk norsk navn), og er norsk statsborger, oppgir du din etniske tilhørighet og at du er norsk statsborger. For eksempel: Nasjonalitet: Bosnisk, Statsborgerskap: Norsk. Hvis du er født og oppvokst i Norge (og ønsker å få frem det) markerer du det ved å bruke fødested. Det er aldri lurt å forsøke å bløffe på sin opprinnelse. Hvis arbeidsgiver ikke vil ha deg fordi du har en annen etnisk opprinnelse, så er han eller hun ikke verd å jobbe for.

Nøkkelkvalifikasjoner

Nøkkelkvalifikasjoner skal oppsummere dine viktigste egenskaper som arbeidssøker. Du trekker frem det som er mest relevant av erfaring og personlige egenskaper og presenterer det i stikkordsform. Selv om en CV er relativ statisk, bør dette feltet forandres for ulike stillinger man søker.

Er man økonom betyr ikke det at man behersker alle områder innenfor faget økonomi like godt. Man kan for eksempel skrive: ”Solid og variert erfaring innenfor økonomi/finans med hovedvekt på planlegging, budsjettering, regnskap, rapportering og økonomiske analyser.”(Harry B. Berntsen – Jobbsøking).

Det er viktig å tenke nøye gjennom dette punktet. Her kan det være snakk om erfaring og kompetanse du har ervervet deg innenfor alt fra utdannelse, yrkeserfaring, foreningsvirksomhet eller fritidsinteresser. Hvis du har en veldig sammensatt og variert bakgrunn, kan dette punktet være veldig viktig.

Arbeidserfaring

Sett opp arbeidserfaringen kronologisk med den siste jobben øverst på listen. Sett opp tidsangivelsen ført, deretter bedriften du har jobbet på og til sist stillingen. (Tidsrom: Arbeidsgiver: Stilling). Hvis du har jobbet på en bedrift som er relativt ukjent, så skriv kort hva den driver med. Har du lite arbeidserfaring, er det viktig å få med kortere arbeidsforhold som for eksempel sommerjobber.

Utdanning

Sett opp utdanningen kronologisk med den siste utdannelsen øverst på listen, som i eksemplet med arbeidserfaring. (Tidsrom: Utdanning: Lærested:). Hvis du har mye utdanning og lite arbeidserfaring bør avsnittet om utdanning komme før arbeidserfaring.

Språk

Å kunne flere språk enn norsk er viktig i mange yrker. Bruk betegnelsene: ”grunnleggende”, ”god”, ”meget god” og ”flytende” for fortelle hvor godt du behersker språket. Det er viktig å være ærlig. Ikke alle behersker engelsk ”flytende”.

Tillitsverv

Det er som regel alltid positivt å vise til at man er aktiv i en eller annen forening utenfor jobben. Det forteller noe om interesser, kapasitet og kanskje også at du har et nettverk utenfor jobben.

Kurs

Før bare opp relevante kurs. Kurs i rosemaling hører heller hjemme under avsnittet ”Annet.” Husk å legge ved kursbevis for kursene du har deltatt på.

Annet

I dette avsnittet kan du ta med at du har et spesielt sertifikat, for eksempel for truckkjøring. Her kan du også ta med hvilke interesser du har. Ikke rams opp alle interessene dine, men plukk gjerne ut noen som kan være interessante for andre.

Referanser

Her skal du skrive navn på referanseperson, personens tittel, arbeidsplass og telefonnummer. Du bør ha minimum to referanser, og det bør være noen som har vært dine overordnede i tidligere ansettelser. Det er viktig å kontakte referansepersoner på forhånd når du skal søke jobber. Som regel er du ansett som en veldig aktuell kandidat da arbeidsgiveren går til det skritt å ringe dine referanser.

Formen på en CV

Det går an å fylle din personlige informasjon inn i en av de mange gode malene på nettet, men det kan fort bli noe kluss med slike ferdiglagte maler. Derfor er den beste løsningen å skrive inn all teksten i et Word-dokument uten å tenke på formatering. Formatter deretter, og etterlign gjerne en god mal. Bruk tabulator eller tabeller for å få rette venstremarger. Hvis du ikke klarer dette, søk hjelp. Hvis du ha jobbet godt med innholdet, er det lett for en som kan litt tekstbehandling, å formatere CV-en din.

Eksempler på CV og søknader (NAV.no)

Nettsted for skjulte jobber

70-80 prosent av ledige jobber lyses aldri ut, sies det. Dette ville Tanja Parkkila, grunnleggeren av doldajobb.se, gjøre noe med. Arbeidet med nettstedet startet i fjor høst, og siden starten i desember, har det visstnok skaffet forskjellige jobbsøkere rundt 70 nye arbeidsplasser. Tanken bak nettstedet er å skape rykter om ledige jobber og arbeidsplasser som kan oppstå i nær fremtid.

Nettstedet skiller mellom skjulte og kommende jobber.

En skjult jobb er en jobbmulighet som ikke har blitt kunngjort på den offisielle arbeidsmarkedet. Den vil heller kanskje aldri bli det. Ryktene kan settes ut av arbeidsgivere som synes det er dyrt og omfattende å utlyse stillinger gjennom de vanlige kanalene, eller det kan være resepsjonisten som har sladret til en kollega om en forestående fødselspermisjon. Parkkila hevder at de fleste arbeidsgivere reagerer positivt om de får søknader på en stilling før den er offisielt utlyst.

Spontanutlysninger er en trend blant bedrifter, sier hun.

Les mer på om hvordan du finner en skjult jobb. En kommende jobb er en arbeidsmulighet som ikke har inntruffet enda. Informasjon om en kommende jobb kan komme gjennom media, aviser, radio osv. Det gjelder å lese mellom linjene og finne informasjon om de nye arbeidsplassene som kommer til  se dagens lys i nær fremtid.

Nettstedet doldajobb.se har flere gode tips til hvordan du finner kommende jobber. Siden både arbeidstakere og arbeidsgivere kan bruke tjenesten gratis, er det vel ikke så store inntekter enda, men det kan jo komme.

En artig idé er det i hvert fall.

Å skrive en jobbsøknad

Søknaden er ditt personlige brev til en potensiell arbeidsgiver. Brevet skal si noe om hvorfor du søker stillingen og hvorfor de bør velge deg. Derfor er det viktig at den er kort, informativ og vekker interesse. En søknad bør aldri være lenger enn en A4-side, og det bør selvfølgelig være feilfri. Få noen andre til å lese korrektur før du sender den.

Søknaden er svar på stillingsannonsen

Får å skrive en god søknad må du lese stillingsannonsen nøye. En stillingsannonsen er som en kravspesifikasjon. Den beskriver hva bedriften ønsker seg. Mange bedrifter legger mye jobb i sine stillingsannonser. Det kan ligge mange forventinger bak ord som ”initiativrik”, ”liker å jobbe med mennesker” og ”selvgående”.

Det er viktig å møte kravene som fremkommer i stillingsutlysningen.

Lær bedriften å kjenne

I tillegg til å lese stillingsannonsen nøye, bør du ha god bakgrunnskunnskap om bedriften du søker jobb i. I dag presenterer de aller fleste bedrifter seg på nettet, så det skulle ikke by på noe problemer. Slik bakgrunnskunnskap gir deg en breddekunnskap som er viktig når du skal skrive en målrettet søknad. Jo mer informasjon du har skaffet deg, jo lettere er det å forstå hva de er ute etter.

Ta kontakt med bedriften

Hvis noen av kravene er utydelige kan det lønne seg å ta en telefon til kontaktpersonen som er satt opp i stillingsannonsen. Still noen korte, velvalgte spørsmål. Det er som regel alltid en fordel å vise forsiktig, men bestemt interesse. Det kan også føre til en mer målrettet søknad.

Søknaden må være unik

CV-en er som regel den samme for hver gang du søker jobb, selv om den også bør tilpasses i noen sammenhenger. Når det gjelder søknaden må den skreddersys hver gang du søker en jobb. Som nevnt, den må alltid svare på den aktuelle stillingsannonsen. Bruk gjerne de samme ordene som er brukt i stillingsannonsen.

Ikke vær for beskjeden

Vær ubeskjeden, men ærlig. Stillingsannonsen er ofte en ønskeliste. Noen ganger inneholder den direkte krav, som for eksempel en spesiell utdannelse, en sertifisering eller en viss alder. Andre ganger er det snakk om mer indirekte krav. Du må ikke oppfylle absolutt alle de indirekte kravene for å søke på en jobb.

Fallgruver ved søknadsskriving.

Innhold i søknaden

Få med hvorfor du søker på stillingen. Potensielle arbeidsgivere er alltid interessert i din motivasjon for å søke. Bruk korte, konkrete eksempler. Det er bedre å vise til et prosjekt du har gjennomført, enn å skrive at du er flink til å gjennomføre prosjekter. Men det er en kunst å presentere dine egenskaper på en kort og attraktiv måte.

Søk gjerne litt hjelp fra noen som er flinke til å skrive.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på jobbsøknader. Et enkelt søk på Google gir mange gode treff. Personlig synes jeg eksemplene på NAV sine sider er gode nok.

Eksempler på søknader (Kilde: NAV)

Jobbsøk i 2010

Vi er ved starten av et nytt år og tiår. Mange mennesker er ufrivillig blitt kastet ut i kampen om jobbene, som stadig blir færre. Skal du ha en reell mulighet til å hevde deg i denne kampen, må du kjenne til hvordan jobbsøking foregår i 2010. Du må være den første til å finne jobbene, og du må skille deg ut, slik at du blir interessant for potensielle arbeidsgivere. Det er mange ting som er annerledes i dag, og sosiale medier er den største utfordringen og muligheten.

Sosiale medier
Til nå har de fleste bedrifter bare så vidt berørt mulighetene ved sosiale medier. 2010 blir et år hvor mange bedriftsledere kommer til å se nærmere på hvilken praktisk nytte de kan ha av sosiale medier. Fokus rettes mot målgrupper og foretningsområder hvor de nye arenaene er spesielt nyttige. Rekruttering er utvilsomt et område hvor sosiale medier kommer til å spille en viktig rolle i årene som kommer. Dette ser man allerede tydelig fra USA, hvor man som regel oppdager slike tendenser tidligere enn her hjemme. Når dette begynner å ta form, åpner det for en arena som jobbsøkere bør benytte.

Hvorfor sosiale medier i rekruttering
Jeg har ledet en del rekrutteringsprosesser. Litt forenklet sagt så sitter jeg ofte igjen med to hovedspørsmål; For det første:  – Er vedkommende kvalifisert for jobben? Og for det andre: – Passer vedkommende inn her? Det siste spørsmålet har med hvordan vedkommende er som person, med væremåte og holdninger. Mange personalansvarlige og ledere vil finne informasjon om dette i sosiale medier. Hvorfor? Når det gjelder en søkers personlighet, sier profilen på Facebook mye mer enn tre linjer på en CV. Dette er årsaken til at mange også vil bruke 2010 til å tenke igjennom hva som vises på deres profiler, og strukturere sin tilstedeværelse i sosiale medier.

Fordelen av å starte tidlig
For de fleste er sosiale medier et leketøy og en tumleplass for vennskap. Men flere og flere kommer til, og bruker mediene til mer og mer seriøse ting. Vi har bare sett begynnelsen på denne utviklingen. Her kan man dra fordeler av å være tidlig ute, både som arbeidsgiver og jobbsøker. Foreløpig tyr vi til nav.no og finn.no når vi skal søke etter jobb, men det er bare et tidsspørsmål før sosiale medier får en økende del av jobbmarkedet. Husk at dette er nye og spennende kanaler for mange bedrifter også. Her kan du komme i kontakt med folk som ikke vanligvis ville lest din CV.

Fornuftig bruk
Det er selvfølgelig viktig å vise takt og tone på disse arenaene også, som i det virkelig liv. Regler og nettetiketter vil komme etter hvert som bruken tiltar. Jeg har ingen tro på dumme PR-stunt, men  heller en systematisk og fornuftig bruk av de nye mediene. Ikke minst i forhold til å bygge opp sitt nettverk. Her er det mye å hente, både for bedriftseiere og arbeidssøkende. En annen ting er at de sosiale mediene er av natur åpne. Derfor passer de best for deg som åpent søker nye jobber. Men det vil sikkert komme arenaer hvor for folk i fast stilling kan “flørte” med nye arbeidsgivere uten å frykte for å bli avslørt av nåværende arbeidsgiver.

Men jeg er ikke teknisk!
Jeg forstår ikke dette med sosiale medier, sier noen. Det er alt for komplisert. Det er kanskje sant, men her har du kanskje mye å lære av de yngre generasjonene (hvis du ikke er en av dem). De tar de nye mediene i bruk med største selvfølgelighet. De aller fleste av dem vet minimalt om web 2.0 og hvordan det er bygget opp, rent teknisk. De er brukere, ikke utviklere. Tenk alle de næringsinteressene som tjener på flytrafikken, uten å kunne noe om jetmotorer eller hva som skjer når en jumbojet letter fra bakken. Så kast deg ut i det. Bli en av de som drar nytte av den spennende utviklingen. Det kan lønne seg å opprette en ”mer privat” profil først, for å lære seg verktøyene. Da vil du lære hvordan de andre gjør det.

Så hvilke sosiale media bør jeg satse på?
Det handler ikke så mye om enkelttjenester som det å bygge opp sin profil online, men slik det er i dag kommer man ikke utenom Facebook og Twitter. De utfyller hverandre. På Facebook møter du ført og fremst gamle venner, mens Twitter er mer egnet for å få nye venner. Begge deler er viktig med tanke på å bygge nettverk. Enhver jobbsøker bør ha en profil på disse nettstedene. Som en god nummer tre kommer LinkedIn, som er litt mer seriøs og litt tyngre og starte med. Så er det viktig å vedlikekeholde sine profiler.

Next Page »