Vær deg selv (del 2)

Rockegrupper gjør det, bedrifter gjør det, kunstnere gjør det. De prøver å finne det originale uttrykk som skiller dem ut fra mengden. Det lille ekstra som gjør at omgivelsene finner dem interessante. Har du funnet det unike ved deg selv? Å finne denne unike identiteten gjør oss særdeles rustet til å lykkes i livet. Både i vårt forhold til oss selv, men også i forhold til omverdenen. Verden omkring oss skriker nemlig etter originalitet og ekte vare. I en mylder av etterligninger vil originalene vinne.

Det unike kan være ditt konkurransefortrinn

Har du en stor nese? Har du en særegen stemme? Har du et spesielt fysisk kjennetegn? Bruk det til din egen fordel. Du har også dine egne ferdigheter og unike personlige egenskaper. Kanskje er det ditt intellekt som gjør deg helt spesiell? Kanskje er det dine kreative egenskaper, din musikalitet eller praktiske sans? Det kan være din spontanitet din entusiasme, evne til å føle empati med andre mennesker, din gavmildhet, din evne til å løse problemer, din naturlige glede, din morsomme uttrykksmåte, din godhet og varme eller din evne til å få andre til å føle seg vel. Alt dette er unike egenskaper som setter farge på tilværelsen og gjør deg unik.

Man må like seg selv for å være seg selv

Hvis man ikke liker det man ser i speilet er det lettere å forsøke å bli en annen. Har du tenkt på hva du egentlig har? - Jeg har for stor nese, sier du. - Jeg har for liten selvtillitt, sier en annen. - Dette er det vanskeligste av alt: å være seg sjøl – og synes at det duger. (Hans Børli).

Nedenfor følger seks enkle råd for hvordan du kan begynne å like deg selv:

1. Tenk på at du er unik.
2. Tenk på de tingene du liker ved deg selv. Skriv dem gjerne ned.
3. Tilgi deg selv. Glem fortiden. Den er forbi.
4. Vær sann mot deg selv. Ikke la deg selv eller andre hindre deg i å følge ditt kall.
5. Ikke sammenlign deg (unaturlig mye) med andre.
6. Skap en holdning av takknemlighet. Istedenfor å gruble over alt du ikke har og alt du går glipp av bør du grunne på det du har og være takknemlig for det.

Til slutt

Det var en gang en gutt som la et egg fra en ørn i et rede til en høne. Høna aksepterte egget som klekket og ut kom den lille ørnen. Den vokste opp sammen med kyllingene og gjorde som dem. Den spiste frø fra bakken og forsøkte å kakle så godt den kunne. Den fløy aldri mer en noen titalls centimeter over bakken. Det var jo på denne måten høner fløy, eller rettere sagt, høner kunne jo ikke fly. En dag fikk ørnen øye på en stor majestetisk fugl som svevet over himmelen. Da tenkte han: - Tenk om jeg kunne fly slik. De andre hønene fikk ham raskt ned på jorden. - Ingen av oss kan fly på den måten, sa de. Den lille ørnen tenke aldri mer på dette, men fortsatte å leve som en høne livet ut.

Kanskje du ikke hører hjemme i hønsegården?

Vær deg selv (del 1)

Ukebladene skriver om identitet og autentisitet. Store forfattere har i alle tider vært opptatt av tema. Men hva betyr det egentlig å være seg selv? Er det virkelig mulig å være seg selv?

Eller er det slik at omgivelsene sørger for at jeg får en identitet? Tar vi på oss masseproduserte identiteter, tegnet av miljø og kultur og sydd sammen av menneskers krav? Er det dette som blir til meg eller finnes det noe originalt på bunnen, en dyp og ekte tone som bare kan komme fra meg?

Det er mennesker som kloner

Naturen skaper individer og mangfold. Selv om jeg skulle få tusener av søstere og brødre ville ingen bli helt lik meg. Det er ingen tvil om at ytre forhold påvirker oss og former oss som personer. - Å være seg selv er bevegelse. Jeg oppstår i møtet med andre mennesker, sa Anne Grete Preus. Men ingen av oss møter identiske situasjoner, krav og forventinger. Ingen av oss mottar og bearbeider inntrykkene likt. Hver for oss blir vi forskjellige som snøfnugg.

Et unikt menneske

Vi begynner tidlig med å søke etter vår identitet. Det har med selve meningen med livet å gjøre. Hvorfor er vi her? Vi ønsker å finne vår oppgave, vår plass. Som barn ser vi opp til våre helter og forsøker å være som dem. Det kan være vår egen far eller Fantomet. Vi oppdager at vi på noen områder kan velge hvordan vi skal være. - Som barn var jeg litt i tvil om hvem av meg jeg skulle være, har Anne-Cath Vestly sagt. Dette kan være en vanskelig prosess for noen. Noen finner aldri ut hvem de er, eller de finner ut at de faktisk rommer flere personer i en og samme kropp. De kan bare være seg selv når de får leve ut personlighetene i kroppen sin.

Identitet gir mening

I Ibsens Peer Gynt går hovedpersonen Peer gjennom en mengde forandringer i stykket, fra fattiggutt på landsbygda, via fredløs, kjøpmann, verdensborger og keiser, til gammel mann, før han finner seg selv i det han engang forlot. Ibsen gir aldri noe nøyaktig svar på hva det vil si å være seg selv, men vi finner en mengde antydninger i stykket. En ting vi kan tolke, er at det å være seg selv, er å oppfylle mesters mening med deg. På Peers spørsmål om hvordan en kan vite hva mesters mening med en er, svarer knappestøperen at det bare er noe man aner.

Denne anelsen er viktig

Det rører ved det dypeste i oss mennesker. Vår identitet. Du kan kle deg som de andre, følge reglene og prøve ut rollene, men dypt inne i deg finnes det du bare aner som uansett skiller deg fra mengden og gjør deg til deg. Denne følelelse av identitet og mening er viktig for å trives i denne verden. Men det er nettopp dette som kan gjøre deg interessant for andre også.

Så dagens gode råd fra meg er: Finn det unike ved deg selv og la det skinne igjennom.

Steg for steg

Jeg blir så utrolig inspirert av Tare, Siv, Aleksander og de andre deltakerne i “Ingen grenser.” I perioder er ikke hastigheten stor, men de kommer seg videre, meter for meter. De lærer oss at store, nesten svimlende prosjekter kan brytes ned til overkommelige, daglige utfordringer. Det er lett å glemme at de lengste fotturer består av mange enkeltskritt.

Som da Cato Zahl Pedersen sa da han ble spurt om det var vanskelig å gå til Sydpolen. Svaret var som følger;  - Nei. Først satte jeg høyre fot foran den venstre. Deretter satte jeg venstre fot foran den høyre. Så repeterte jeg prosedyren inntil jeg var fremme.

Daglig rutine

Alle vet at dårlige vaner begynner med de små, ødeleggende rutinene. Det er lett å glemme at gode vaner også begynner i det små, ikke med ødeleggende, men oppbyggende rutiner. For en tid tilbake leste jeg boken ”Energisk og engasjert”. Boken maner ikke til mobilisering av viljestyrke eller selvdisiplin. Om trening skriver bokens to forfattere følgende: “Hvis du har levd totalt stillesittende og gjerne vil begynne å trene, nytter det ikke å begynne med å jogge fem kilometer om dagen fem dager i uken..” Forfatterne Jim Loehr og Tony Schwartz skriver derimot om å etablere små rutiner hver dag som etter hvert gjør seg selv, nesten automatisk. Da blir det straks mer overkommelig.

Tillat drømmer og idéer

Det er lett å glemme at det meste begynner beskjedent. At et fasinerende kunstverk begynte med en tanke i kunstneres hode, at tunellen under den engelske kanal begynte med et enkelt spadestikk, at hele universet var ekstremt lite i begynnelsen. Det er lett å glemme at store foretningskonsepter har begynt med en idé, at store personlige suksesser har startet med en tanke. Derfor er det viktig å slippe til idéer, drømmer og gode intensjoner. En idé kan nemlig også kveles. Tusener av ideer blir drept i fødselen. Det er sagt: – En god idé er en sart skapning. Den kan drepes av et gjesp eller et skuldertrekk; den kan spiddes til døde av en vits eller den kan engste seg i graven ved at den rette personen rynker øyenbrynene. (Charles Brower).

Begynn i dag

Årsaken til at vi står på stedet hvil, er ofte følgende: Vi begynner aldri å ta det første steget. Grunnen til det kan være lathet, frykt eller andre ting. For tjue år siden leste jeg boken: ”Du er budskapet” av Roger Ailes. I boken presenterer han sitt motto som jeg har gjort til mitt eget (jeg har ikke alltid fulgt det).

Mottoet er: Gjør det nå!

Elever og huleboere

Det har vært fint å kombinere oppstarten av Jobstep med lærerjobben ved Halden videregående skole. Nå krever Jobstep mer av meg, og det er med vemod jeg slutter som lærer. Først og fremst på grunn av de flotte elevene. Her kommer et par råd til dere, sånn på tampen.

Dere skal jo snart ut i et yrkesaktivt liv. Det blir utfordrende. De teknologiske og sosiale forandringene i dag skaper en uforutsigbar fremtid, spesielt med tanke på karriere og yrkesvalg. Mange mener at de teknologiske og sosiale forandringer som skjer om dagen vil være mer gjennomgripende enn den industrielle revolusjonen.

Men ikke alt forandrer seg. Noen menneskelige ferdigheter og egenskaper er de samme for min bestefar eller en huleboer som levde for tretti tusen år siden. Omstendighetene har forandret seg. Det er flere yrkesvalg og utdanningsmesser nå. Mye er likevel likt.

Både huleboeren og min bestefar kunne blitt gode til å spille World of Warcraft. De var utrolig gode på å tilpasse seg og overleve.

Rent yrkesmessig var det jakt og fiske som gjaldt for huleboeren. Bestefar vokste opp i 20-30 årene ved Iddefjorden i Halden, og som mange jevnaldrende på Idd, ble han steinhogger. Dette var en tid med lidelser etter krig og dyp økonomisk depresjon. Ernest Hemingway skapte begrepet «Den tapte generasjonen» om ungdommene som levde opp da. Etter dette har generasjoner fulgt generasjoner. Det var «baby-boomerne», den store etterkrigsgenerasjonen, «68-erne», «generasjon X» og «generasjon Y», for å komme frem til dere, som er generasjon Z, eller..? Nå snakkes det om generasjon C. Eller generasjon Next, som noen kaller det.

Det minner meg om filmen ”Next” fra 2007, hvor Nicolas Cage er Chris «Frank Caddilac» Johnson, en middels vellykket magiker i Las Vegas. Med en stor hemmelighet: Han kan se to minutter inn i fremtiden! Vi kan selvfølgelig ikke det, men vi vet at fremtiden kommer. Denne egenskapen skilte huleboeren fra dyrene. Huleboeren planla fremtiden. Så mye er altså likt.

Ok, så dere kan spille to dataspill om gangen, samtidig som dere chatter, oppdaterer profilen på Facebook og pusser tennene. Det kunne også huleboeren fått til. Hjernen hans var utviklet nok til å beherske vår tids teknologi. Jeg tror han hadde likt Youtube. Noen mener at tegningene på huleveggen er de første sosiale medier.

Med dette som bakgrunn kommer to enkle råd:

Vær tilpasningsdyktig

I en tid med kolossale forandringer er de viktig å være tilpasningsdyktig. Huleboeren og min bestefar var flinke til å tilpasse seg. Det var det som gjorde at de overlevde under harde kår. Det må dere også. Og spesielt noen ferdigheter blir viktige i en tid med voldsomme forandringer. Det er de såkalte overførbare ferdighetene, slikt som å lese, regne, kommunisere med andre, IT-ferdigheter osv. Dette er ferdigheter du kan ta med deg fra en jobb til en annen.

Gi alt, men vær fornøyd

Du må ikke vinne OL eller idol for å bli lykkelig. Gleden er ikke alltid å nå målet, men å streve etter selve måloppnåelsen. En dyktig forfatter som heter Steven Reiss har skrevet følgende i en bok: ”Vi tror ofte at vi MÅ nå frem til målet for å være lykkelige. Selv om du ikke når de viktigste målene i livet, kan innsatsen i seg selv gjøre livet meningsfullt og tilfredsstillende. På den måten kan vi si at de viktigste er ikke å vinne, men å delta.”

Til slutt

Til slutt trekkes trådene i dette lille innlegget sammen. Sammenhengen. Huleboeren, steinhoggeren og elevene. For det er en sammenheng. Vi er alle mennesker med drømmer og planer for fremtiden. Vi har alle muligheten til å gjøre noe med livene våre. Se for deg monolitten i Oslo. En 17 meter høy søyle med 121 figurer. Reist som symbol på det evige kretsløpet og samhold mellom menneskene. Visste du at den ble hugget ut av én eneste granittblokk. Dette var et av arbeidene fra en “tapt generasjon” steinhoggere på Idd. De fikk kanskje aldri sine “15 minutter i rampelyset”, men de skapte noe med livene sine – de også.

Tilbake ved Iddefjorden finnes et stort hull i fjellsiden. Et enormt hull. For tretti tusen år siden hadde folk sikkert bosatt seg i det hullet. Skapt seg et hjem der, tilpasset seg og tegnet på veggene.