Vær deg selv (del 2)

Rockegrupper gjør det, bedrifter gjør det, kunstnere gjør det. De prøver å finne det originale uttrykk som skiller dem ut fra mengden. Det lille ekstra som gjør at omgivelsene finner dem interessante. Har du funnet det unike ved deg selv? Å finne denne unike identiteten gjør oss særdeles rustet til å lykkes i livet. Både i vårt forhold til oss selv, men også i forhold til omverdenen. Verden omkring oss skriker nemlig etter originalitet og ekte vare. I en mylder av etterligninger vil originalene vinne.

Det unike kan være ditt konkurransefortrinn

Har du en stor nese? Har du en særegen stemme? Har du et spesielt fysisk kjennetegn? Bruk det til din egen fordel. Du har også dine egne ferdigheter og unike personlige egenskaper. Kanskje er det ditt intellekt som gjør deg helt spesiell? Kanskje er det dine kreative egenskaper, din musikalitet eller praktiske sans? Det kan være din spontanitet din entusiasme, evne til å føle empati med andre mennesker, din gavmildhet, din evne til å løse problemer, din naturlige glede, din morsomme uttrykksmåte, din godhet og varme eller din evne til å få andre til å føle seg vel. Alt dette er unike egenskaper som setter farge på tilværelsen og gjør deg unik.

Man må like seg selv for å være seg selv

Hvis man ikke liker det man ser i speilet er det lettere å forsøke å bli en annen. Har du tenkt på hva du egentlig har? - Jeg har for stor nese, sier du. - Jeg har for liten selvtillitt, sier en annen. - Dette er det vanskeligste av alt: å være seg sjøl – og synes at det duger. (Hans Børli).

Nedenfor følger seks enkle råd for hvordan du kan begynne å like deg selv:

1. Tenk på at du er unik.
2. Tenk på de tingene du liker ved deg selv. Skriv dem gjerne ned.
3. Tilgi deg selv. Glem fortiden. Den er forbi.
4. Vær sann mot deg selv. Ikke la deg selv eller andre hindre deg i å følge ditt kall.
5. Ikke sammenlign deg (unaturlig mye) med andre.
6. Skap en holdning av takknemlighet. Istedenfor å gruble over alt du ikke har og alt du går glipp av bør du grunne på det du har og være takknemlig for det.

Til slutt

Det var en gang en gutt som la et egg fra en ørn i et rede til en høne. Høna aksepterte egget som klekket og ut kom den lille ørnen. Den vokste opp sammen med kyllingene og gjorde som dem. Den spiste frø fra bakken og forsøkte å kakle så godt den kunne. Den fløy aldri mer en noen titalls centimeter over bakken. Det var jo på denne måten høner fløy, eller rettere sagt, høner kunne jo ikke fly. En dag fikk ørnen øye på en stor majestetisk fugl som svevet over himmelen. Da tenkte han: - Tenk om jeg kunne fly slik. De andre hønene fikk ham raskt ned på jorden. - Ingen av oss kan fly på den måten, sa de. Den lille ørnen tenke aldri mer på dette, men fortsatte å leve som en høne livet ut.

Kanskje du ikke hører hjemme i hønsegården?

Vær deg selv (del 1)

Ukebladene skriver om identitet og autentisitet. Store forfattere har i alle tider vært opptatt av tema. Men hva betyr det egentlig å være seg selv? Er det virkelig mulig å være seg selv?

Eller er det slik at omgivelsene sørger for at jeg får en identitet? Tar vi på oss masseproduserte identiteter, tegnet av miljø og kultur og sydd sammen av menneskers krav? Er det dette som blir til meg eller finnes det noe originalt på bunnen, en dyp og ekte tone som bare kan komme fra meg?

Det er mennesker som kloner

Naturen skaper individer og mangfold. Selv om jeg skulle få tusener av søstere og brødre ville ingen bli helt lik meg. Det er ingen tvil om at ytre forhold påvirker oss og former oss som personer. - Å være seg selv er bevegelse. Jeg oppstår i møtet med andre mennesker, sa Anne Grete Preus. Men ingen av oss møter identiske situasjoner, krav og forventinger. Ingen av oss mottar og bearbeider inntrykkene likt. Hver for oss blir vi forskjellige som snøfnugg.

Et unikt menneske

Vi begynner tidlig med å søke etter vår identitet. Det har med selve meningen med livet å gjøre. Hvorfor er vi her? Vi ønsker å finne vår oppgave, vår plass. Som barn ser vi opp til våre helter og forsøker å være som dem. Det kan være vår egen far eller Fantomet. Vi oppdager at vi på noen områder kan velge hvordan vi skal være. - Som barn var jeg litt i tvil om hvem av meg jeg skulle være, har Anne-Cath Vestly sagt. Dette kan være en vanskelig prosess for noen. Noen finner aldri ut hvem de er, eller de finner ut at de faktisk rommer flere personer i en og samme kropp. De kan bare være seg selv når de får leve ut personlighetene i kroppen sin.

Identitet gir mening

I Ibsens Peer Gynt går hovedpersonen Peer gjennom en mengde forandringer i stykket, fra fattiggutt på landsbygda, via fredløs, kjøpmann, verdensborger og keiser, til gammel mann, før han finner seg selv i det han engang forlot. Ibsen gir aldri noe nøyaktig svar på hva det vil si å være seg selv, men vi finner en mengde antydninger i stykket. En ting vi kan tolke, er at det å være seg selv, er å oppfylle mesters mening med deg. På Peers spørsmål om hvordan en kan vite hva mesters mening med en er, svarer knappestøperen at det bare er noe man aner.

Denne anelsen er viktig

Det rører ved det dypeste i oss mennesker. Vår identitet. Du kan kle deg som de andre, følge reglene og prøve ut rollene, men dypt inne i deg finnes det du bare aner som uansett skiller deg fra mengden og gjør deg til deg. Denne følelelse av identitet og mening er viktig for å trives i denne verden. Men det er nettopp dette som kan gjøre deg interessant for andre også.

Så dagens gode råd fra meg er: Finn det unike ved deg selv og la det skinne igjennom.

Personlig merkevarebygging

I fremtiden blir det vanligere med hyppigere jobbskifter. Da blir hver enkelt av oss en slags selvstendig næringsdrivende som skal selge sin arbeidskraft til potensielle kjøpere på markedet, arbeidsmarkedet.

Personlig merkevarebygging handler om måten du differensierer deg selv fra andre jobbsøkere, foretningsfolk, selgere og eller andre du skal konkurrere med.

Hvem er du?
Det viktigste punktet innenfor merkevarebygging er selvinnsikt. Da må man fokusere på egen personlighet. Hvor godt kjenner du deg selv? Noen trekker også inn venner, bekjente og medarbeidere for å få tilbakemeldinger på hvordan de oppfattes. Ut i fra egen selvinnsikt og andres observasjoner dannes et bilde av DEG. Hvordan er du?

- Er du lojal, punktlig?
- Leverer du varene tidsnok?
- Er du kjent for kvalitet?
- Kan man stole på deg?
- Hvordan opptrer du i en krisesituasjon?
- Løser du problemene før det blir krisesituasjoner av det?
- Ville bedriften merke ditt fravær?

Hva gjør du?
Hva har du gjort den siste uken som gjorde deg spesiell? Hva er dine sterke sider? Hva tilbyr du bedriften din? Glem titler, stillingsinstrukser og lignende. Hva gjør du egentlig? Hva bidrar du med i bedriften? Spør deg selv: Hva bidrar jeg med? Kan det spesifiseres? Kan det måles? Jeg er selvfølgelig ikke prisgitt de egenskapene jeg og andre tillegger meg. Det er alltid rom for forbedring. Men en solid kjennskap til egen personlighet må ligge til grunn for merkevarebyggingen.

Så kan man stille seg spørsmålet:

- Hvordan vil jeg at andre skal se på meg?
- Hvilke egenskaper vil jeg bli assosiert med?

Hva lover du?
Personlig merkevarebygging dreier seg om å bygge opp en kraftig, klar og konkurransedyktig ide om din egen personlighet og kompetanse. I tillegg skal det vise hvordan du kan øke verdien for de som ansetter deg. Ditt personlige merke er et løfte. Det skaper tanker i hodene på andre mennesker om hva de får når de jobber sammen med deg.

Ikke bare et image
Ditt personlige varemerke er markedsføringen av dine verdier, egenskaper og personlighet. Det er ikke bare et personlig image, som skapes av bilen du kjører eller brusen du drikker. Det er summen av hvem du er og hva du gjør. Ditt personlige varemerke er alt det dine arbeidsgivere eller kunder tenker om deg. Måten du arbeider på, ditt utseende, din framferd, hvordan du lytter, din utdannelse, ja kort og godt deg og hvordan du oppleves.

Det handler ofte og følelser. De fleste foretningstransaksjoner blir ikke gjennomført ut fra kalde kalkulasjoner, men i høyeste grad på bakgrunn av mennesker og deres følelser. Dermed blir personlig merkevarebygging en måte å profesjonalisere din fremferd på, slik at ikke tilfeldighetene spiller den viktigste rollen i fremtidige ansetteleser.

Kjenner du deg selv?
Da må man først kjenne seg selv, sine drømmer, visjoner og spesielle egenskaper. Så må man evne å formidle dette til omverdenen. Her kan man lære noe av hvordan de store merkevarene er blitt etablert og bygget. Ta Nike eller Cola for eksempel. Noen av de sterkeste merkenavnene har til og med blitt synonymer, som for eksempel Toy. Merket var så sterkt at folk begynte å bruke ordet når de ville ha tyggegummi.

Dette er det viktigste målet for merkevarebygging, også på det personlige planet. Hvis dine samarbeidspartnere, kunder og eller sjefer tenker på lojalitet når de ser deg, har du lyktes med merkevarebyggingen. Hvis du ønsker å fremstå som lojal.

Aktiv på dagtid

Når man blir arbeidsledig er det ekstra viktig å holde seg i god form. Det har tydligvis mange forstått, for tilbudet “Aktiv på dagtid” har blitt veldig populært. – Pågangen til aktivitetene har økt markant, sier André Hansen som er prosjektleder i Østfold Idrettskrets. “Aktiv på dagtid” tilbyr ulike treningsaktiviteter for arbeidsledige.

I Østfold finnes tilbudet i Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Rakkestad. Tilbudet er for alle mellom 18 og 67 år som av ulike årsaker står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Det vil si at du må man være mottaker av enten sykepenger, attførings- eller rehabiliteringspenger, uføreytelser, overgangsstønad, dagpenger eller økonomisk sosialstøtte. Du kan lese mer på nettsidene til Norges idrettsforbund. Artikkelen finner du her.

Karriereskifte

Tenker du på å skifte jobb?
Du er ikke alene. Selv midt i finanskrisen går folk rundt med samme tanker som deg. I en fersk, global arbeidslivsundersøkelse gjennomført av bemanningsbyrået Kelly Services, avslører at hele 69 prosent av norske arbeidstagere går med planer om å finne seg ny jobb i løpet av inneværende år. Noen må skifte jobb. Det kan for eksempel være på grunn av nedbemanning. Eller det kan være helsemessige årsaker. For andre er det snakk om mistrivsel eller ønske om å gjøre noe helt annet. Nedenfor følger noen råd for deg som går med tanker på jobbskifte:

1. Ta tid til å drømme Det er viktig å drømme. Det er viktig å se for seg hva slags jobb man egentlig vil ha hvis penger og forpliktelser ikke var et problem. Drøm din drøm. Ikke andres. For noen handler som sagt ikke drømmen om mer penger eller status. Et karriereskifte betyr ikke alltid å klatre oppover. Det kan like gjerne være å klatre nedover.

2. Analyser dine verdier og ønsker Å skifte karriere er en stor omveltning. Da er det viktig at du velger rett. Og en forutsetning blir da å kjenne seg selv. Hva slags kompetanse har du? Hva liker du å holde på med?

3. Bli kjent med mulighetene som finnes
NAV legger jevnlig ut rapporter på tilstanden i arbeidsmarkedet. Her kan du lese om trender i bransjer og yrker. På utdanning.no får du en alfabetisk oversikt over alle yrker. Dette er et fantastisk nettsted med masse nyttig informasjon.

4. Gjør deg godt kjent med jobbsøkerprosessen
Å søke en ny jobb er en jobb i seg selv. Hvis du ikke vet hvor du skal begynne, les om strukturert jobbsøking. Les også: Jobbsøking i krisetider. 

5. Lær å kjenne dine overførbare ferdigheter Overførbare ferdigheter er ferdigheter du lett kan overføre fra en jobb til en annen. Til og med fra en karriere til en annen karriere.  Det er viktig at du kjenner til hvilke overførbare ferdigheter du har. Les mer om overførbare ferdigheter.

6. Lag en karriereplan
Utgangspunktet for all karriereutvikling er at vi definerer hva vi er gode til, og hva vi har lyst til. Les Pål-Espen Tørisens artikkel om karriereplan.

7. Bruk nettverket ditt
I tider med jobbskifte er det viktig å få råd fra venner og kjente. Det er helt sikkert personer i ditt nettverk som kan gi deg nyttig informasjon om yrker og bransjer som du ikke kjenner. Glem heller ikke de sosiale nettverkene. Hvis du vurderer et skifte i karrieren kan aktiv deltakelse i de sosiale nettverkene på Internett være svært lønnsomt. Og gøy, for ikke å glemme det.

8. Start for deg selv
Dette er selvfølgelig ikke et generelt råd til alle. Men for noen blir finanskrisen starten på egen virksomhet. Professor i entreprenørskap, Lars Kolvereid ved Handelshøgskolen i Bodø sier at finanskrisen bidrar til økt antall etableringer. Det kan være lurt å starte en bedrift nå. For å si det med Malcolm S. Forbes:

- The biggest mistake people make in life is not making a living at doing what they most enjoy.

10 karrieretips for unge

1 mars er ordinær frist for opptak til videregående utdanning. 15 april for høyere utdanning. Siden jeg selv jobber med elever i videregående vil jeg komme med noen karrieretips.

1. Fullfør videregående
Frafallet i videregående er stort, særlig innen yrkesfaglige utdanningsprogram. Særlig gutter blir tapere. - Mangelfull skolegang er i seg selv en sikker måte å havne i arbeidsledigheten på i krisetider, og guttene rammes i enda større grad fordi de helst jobber i konkurranseutsatt industri, bygg og anlegg. Rådet er: Bruk din rett til tre års videregående utdanning.

2. Lær deg selv å kjenne
Hva liker du å holde på med? Liker du kreative fag? Liker du rutineoppgaver, eller liker du å løse kompliserte problemer. Hvordan er du og hva kan du? Finn ut mer om deg selv og hva du trives med. Ta gjerne seriøse personlighetstester. Be om råd fra rådgiveren på skolen din.

3. Planlegg karrieren din
Karriereplanen handler om hvor du ønsker å være om 5-10 år, og kanskje lenger. Det er kanskje svimlende langt frem, men det kan lønne seg å investere i slik planlegging. På studenttorget kan du lese om en femtrinns karriereplan som kan hjelpe deg til å sirkle inn arbeidsfeltet som vil passe for nettopp deg.

4. Legg verkt på dine interesser
Hvilke yrker arbeidsmarkedet etterspør vil variere. Sats på et yrke du har lyst til å bruke tiden din på. Det viktigste blir å vedlikeholde din evne til å lære nye ting. Da vil du bedre takle et eventuelt galt valg.

5. Forvent sterkt konkurranse
Generasjon Y, som dagens unge i videregående kalles, har vokst opp i en tid med enorme muligheter. Men husk at ingen samfunnsmessig konjunkturoppgang kan sikre deg drømmejobben. Det kommer alltid til å være konkurranse om de beste godene i et samfunn.

6.Ta mer utdannelse
Videregående er bare starten. Personlige egenskaper, dyktighet og erfaring er viktig, men blir lite verdt hvis du mangler formell utdannelse. Er du sliten og trøtt av skolen? Unn deg et friår, men kom tilbake og fullfør en solid utdannelse.

7. Bygg nettverk
Det er aldri for tidlig å bygge nettverk. Med nettverk mener jeg egentlig kontakter som venner, medarbeidere og sjefer i forbindelse med sommerjobber, ledere for skoleprosjekter osv. Lag deg et system for å lagre data om kontaktene du får. Du vet aldri når de kan være til hjelp for deg.

8. Lær deg å søke jobb
Arbeidstakere må regne med å bli mer som selvstendige konsulenter i fremtidens arbeidsmarked. Allerede nå er det slutt på tiden hvor man var avhengig av en arbeidsgiver hele livet. Derfor er det viktig å vite mye om hvordan man søker jobb.

9. Skaff deg erfaring
Jobberfaring må ikke undervurderes. Det er alltid positivt å vise til sommerjobber eller andre typer av jobber. Dette gir deg attester og ikke minst verdifull erfaring, som du ikke får i klasserommet. På denne måten trener du også opp dine overførbare ferdigheter, som du tar med deg fra jobb til jobb. 

10. Finn din egen måte
En hver person og generasjon må finne sin måte. Ta imot gode råd fra voksne som har erfaring, men lev deres eget liv. Dyrk deres egne særegenheter og skap deres egne yrkesmuligheter og arbeidsplasser.

Bli kjent med deg selv

Lørdag publiserte Dagbladet en artikkel om jobbskifte. Spørsmålet som berøres er: - Når er det egentlig på tide å si opp jobben? Dette er nok et aktuelt tema for mange, ikke minst nå under finanskrisen. Artikkelen fokuserer på den enkeltes motivasjon og ønske om å gjøre noe nytt, men mange befinner seg i en situasjon hvor de er nødt til å skifte jobb. Rett før jul gikk nåværende NAV direktør i Østfold, Sverre Jespersen, ut med at flere burde vurdere et helt nytt yrke nå når ledigheten setter inn. Uttalelsene var først og fremst rettet mot ansatte i bygg- og anleggsbransjen, men også andre bransjer står i fare fremover. – Nå er det tid for å tenke alternativt, fastslår Jespersen til sa.no.

Er du på utkikk etter en ny jobb?
Kanskje er det frivillig. Kanskje er det de usikre utsiktene som tvinger deg. Uansett, de fleste av oss må søke en jobb før eller siden. I følge Liz Hellevig i karrieresenteret Right Management Consultants sier at vi bytter jobb - mer enn ti ganger i løpet av livet. Noen blir selvfølgelig veldig lenge på en arbeidsplass, men slik blir det ikke fremover. Alt tyder på at hyppige jobbskift blir trenden og ikke unntaket på fremtidens arbeidsmarked. Finanskrisen har selvfølgelig aktualisert dette tema. Som hodejegeren Henrik Sandberg sa til bladet Kampanje i november: - Bli i jobben eller bytt nå. Hans råd retter seg mot folk i mediebransjen, men det er aktuelt for andre også.

Hva vil du?
Man skal selvfølgelig følge med på utviklingen i arbeidsmarkedet. Det er viktig å vite noe om hvilke yrker markedet etterspør. Hvilke yrker som forsvinner og hvilke yrker det blir utdannet for mange til, slik at kampen om arbeidsplassene tilspisser seg. Og det viktigste er kanskje å vite mye om hva du selv ønsker. Du skal tross alt leve med yrkesvalget ditt. Jobbsøking foregår tradisjonelt sett etter bestemte metoder. Mye er i ferd med å forandres på dette området og forandringene skjer fort, i takt med den teknologiske utviklingen. Men det finnes noen hovedprinsipper i bunnen for jobbsøkingsprosessen som ikke forandrer seg.

Kjenner du deg selv?
Det viktigste grunnlaget for å lykkes på arbeidsmarkedet er å kjenne seg selv, sin personlighet, sine ønsker og muligheter. Produktkunnskap er viktig når man skal selge et produkt. I ditt liv og din karriere er DU produktet. I denne fasen oppdager mange nye sider ved seg selv.

1. Ditt utgangspunkt
Helt i starten av denne prosessen er det hensiktsmessig å bruke litt tid på å kartlegge ditt utgangspunkt i dag. Hvor står du? Spørsmål som da blir sentrale er:

- Hvor godt kjenner du deg selv?
- Kjenner du dine svake og sterke sider?
- Vet du hva som motiverer deg?
- Har du funnet en ny yrkeskarriere?
- Kjenner du til hvilke jobbmuligheter som finnes innenfor yrke du sikter mot?
- Kjenner du noen bedrifter som kan bli din kommende arbeidsplass?
- Kjenner du noen som jobber med dette?
- Hvor godt kjenner du kompetansekravene yrket stiller og hvordan du skal møte dem?
- Vet du hvordan man går frem når man søker jobb?
- Har du en oppdatert CV?

2. Din kompetanse
I følge Vox (nasjonalt senter for læring i arbeidslivet) så deler man den enkeltes samlede kompetanse opp i tre kategorier: (1) Formell kompetanse er dokumentert i vitnemål eller andre offisielle papirer fra skole og utdanningsinstitusjoner. (2) Ikke-formell kompetanse er ferdigheter som du har tilegnet deg gjennom kurs og opplæring. (3) Uformell kompetanse er kunnskap fra fritidsaktiviteter, frivillig arbeid og lønnet eller ulønnet arbeid. Hvis du vurderer å søke jobb i en helt ny bransje kan din uformelle kompetanse være utslagsgivende. - Organisasjonsarbeid, tillitsverv, prosjektdeltakelse eller annen frivillig innsats gir økt kompetanse som er viktig å få beskrevet på en god måte. (vox.no).

3. Din personlighet
Dette er et stort tema som man bør bruke mye tid på. Jo bedre man kjenner sin egen personlighet, jo bedre rustet står man i valget av ny jobb. Mange mennesker sitter fast i sine egne eller andre gale oppfatninger om hvordan de egentlig er, hva de liker og kan. Men hvordan er du egentlig? Hva kan du? Det finnes tester som hjelper deg til å få klarhet i hva slags personlighet du har og hva slags yrke du burde satse på. Nav.no har tre yrkesvalgprogrammer som kan hjelpe deg med dette.

Interessetesten, Veivalg og Akademia
Interessetesten er for deg som er ung og som har bruk for å reflektere over få systematisert dine interesser. dette er en enkel test som består av 120 spørsmål med fire svaralternativer. Interessene er del i 15 kategorier. For hver kategori kan du gå videre og finne hvilke yrker som passer denne kategorien. Husk å svare mest mulig spontant. Nav.no har også to andre tester på sitt nettsted: Veivalg er godt egnet for deg som skal velge videregående og/eller høyere utdanning. Akademia er spesielt godt egnet for deg som har avsluttet, eller er i ferd med å avslutte høyere utdanning, og som skal orientere deg i arbeidsmarkedet og søke på jobber. Det kan også være nyttig for deg som skal bytte jobb. Hvis du vurderer om du skal begynne for deg selv kan Grundertesten på Discover.no hjelpe deg.

Andre tester for personlighet, jobb og karriere:

www.jobbgym.no
The Keirsey Temperament Sorter
Queendom.com
Live Career
Assessment.com
AnalyzeMyCareer.com
Assessio.no

Og til slutt for deg som er over middels interessert: Trykk her.

Dine ferdigheter

De aller fleste mennesker liker følelsen av å lykkes og mestre noe. Å ha kontroll over sitt eget liv og nå sine mål. Veien til en slik suksess ligger i våre ferdigheter. Arbeidsmarkedet er et marked hvor vi selger våre ferdigheter for å kunne kjøpe oss det gode liv vi drømmer om.

Salgbare ferdigheter
Ikke alle ferdigheter er salgbare. Få arbeidsgivere er interessert i at du kan sykle. De salgbare ferdighetene består først og fremst av de grunnleggende ferdighetene som å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne, å kunne bruke digitale verktøy. I tillegg kommer de spesielle ferdighetene som kreves for en bestemt jobb. Disse ferdighetene er ofte formulert som krav i stillingsutlysningen. Det dreier seg om ferdigheter på det mentale plan, som for eksempel evnen til problemløsning, kreativitet eller målbevissthet. Andre ferdigheter ligger mer på det mellommenneskelige plan. Det kan være evnen til å utøve ledelse, håndtere konflikter eller å jobbe i team. Så kommer de mer direkte personlige egenskapene som kan være selvsikkerhet eller ansvarsbevissthet, for å nevne et par av dem.

Ferdigheter som motiverer deg
Hva slags ferdigheter har du? Hvilke ferdigheter bør du kultivere og trene opp? For det første er det viktig å utnytte de ferdighetene som du liker å bruke. De ferdighetene som virker motiverende gir ganske sikkert utrykk for de dypeste verdiger i din personlighet. Disse ferdighetene vil høyst sannsynlig skaffe deg en jobb.

Noen ferdigheter er overførbare
Overførbare ferdigheter er ferdigheter du lett kan overføre fra en jobb til en annen. Til og med fra en karriere til en annen karriere. Dagens og ikke minst fremtidens arbeidsmarked er preget av hyppigere forflytninger mellom karrierer, yrker og arbeidsplasser. For å være konkurransedyktig må man derfor tilegne seg og utvikle egenskaper som er flyttbare. Det er viktig at du kjenner til hvilke overførbare ferdigheter du har. Det er også viktig å ”selge” dem til potensielle arbeidsgivere. For eksempel ved å nevne situasjoner hvor du brukte nettopp en av disse ferdighetene.

Man deler ofte opp overførbare ferdigheter inn i fem grupper:

1: Kommunikasjon: Evnen til å utrykke seg skriftlig og muntlig, overbevise og uttrykke ideer og følelser. Det handler også om å kunne lytte og forstå en situasjon, om å ta opp, absorbere og forstå ny informasjon.

2. Research og planlegging: Evnen til å søke etter og finne relevant informasjon. Evnen til å forutsi fremtidige behov forstå hvordan man skal møte behovene. Analysere og forutse. Sette mål og løse problemer.

3. Mellommenneskelige relasjoner: Evnen til å bruke alminnelige menneskelige egenskaper for å løse konflikter. Forstå andre menneskers situasjon og ha evnen til å hjelpe. Være følsom og lyttende. Kunne motivere og respektere andre.

4. Organisering og ledelse: Evnen til å ha oversikten over og lede individer, grupper og organisasjoner til å fullføre oppgaver og nå sine mål. Kunne delegere ansvar og coache. Ta avgjørelser og takle konflikter.

5. Oppfølging og utholdenhet: Evnen til å møte opp, være lojal og ansvarsfull. Følge regler og rutiner. Være punktlig og nøye med viktige detaljer. Evnen til å akseptere ansvar og fullføre oppgaver.

Til slutt
Det er graden av og sammensetningen av alle disse ferdighetene som gjøre den enkelte unik og salgbar på arbeidsmarkedet. Enkelte av disse ferdighetene kommer kanskje naturlig for noen, men mange ferdigheter må oppøves. Det er hardt arbeid.

Hva kan du?

Da jeg var tre år bandt moren min meg til en stolpe i hagen. Til denne noe utradisjonelle form for barnepass brukte hun et tau som var ca. tre meter langt. Jeg kunne bevege meg rundt stolpen i en sirkel så stor som lengden på tauet. Etter hvert visste jeg hvor langt jeg kunne gå. Men så glemte hun etter hvert å binde meg fast. Det gjorde ingenting. Jeg fortsatte å gå rundt i den samme sirkelen rundt stolpen. I tre dager fortsatte jeg slik. Så fikk det plutselig opp for meg at jeg kunne gå lenger.

Mange er bundet av usynlige tau. Livserfaringer på godt og ondt har skapt usynlige tau. Tau som hindrer oss i å nå vårt fulle potensiale. Hva er ditt usynlige tau? Er det alt du har blitt innpodet med fra du var barn? De fleste av oss har blitt presentert for lignende påstander:

“Du er ikke spesielt god i matte”
“Du er alt for utålmodig”
“Du gir opp for fort”
“Du klarer deg ikke på egen hånd”

Til slutt så tror vi på det selv. Da gjelder det å få opp øynene. Det er ikke sikkert tauet er der. Kanskje du kan mer enn du tror? Det er viktig å løfte blikket og våge å tro på seg selv. Slippe tak i fortiden og oppdage hva man kan i dag. ”Det spiller ingen rolle hvor du kommer fra, det eneste som betyr noe er hvor du er på vei hen“. (Brian Tracy).

Kjenner du deg selv?
Mange mennesker kjenner ikke seg selv godt nok. Spesielt vanskelig er det å beskrive sine sterke sider. Vet du hvordan du er som person? Kjenner du dine verdier? Kan du liste opp dine svake og sterke sider? Vet du hva du trives med i en jobbsituasjon? Vet du hva som motiverer deg? Når du søker jobb er det viktig å fokusere på:

1. din egen personlige væremåte
2. hva som er viktig for deg på en arbeidsplass
3. oppgaver som du trives med og som du er god til

Hvordan er du?
Er du en praktiker? Ønsker du å bruke kroppens fysiske styrke, ferdigheter og fingernemhet? Er du analyserende og vitebegjærlig? Liker du å arbeide alene og løse komplekse problemer? Kanskje du passer best til kreative yrker? Du liker å bruke fantasien, forestillingsevnen og originalitet for å utvikle nye ideer. Er du en strukturert type? Du liker å sette opp praktiske prosedyrer og følge opp. Er du en leder? Er du flink til å motivere andre?

Hva er viktig?
For de fleste mennesker er penger bare en motivasjonsfaktor for valg av jobb. Den dypeste motivasjonen finner vi i verdisett og interesser hos den enkelte. For noen er det viktig å se resultat av eget arbeid? Andre er spesielt avhengig av anerkjennelse. Andre igjen må ha mulighet til å skape noe kreativt, mens noen trives med rutinearbeide og trygghet. Noen liker salgsyrket, mens andre elsker å yte omsorg. Noen liker å jobbe i team, mens andre liker best å jobbe alene.

Uformell kompetanse
En dame hadde hatt samme arbeidsplass i tjue år. Hun ble arbeidsledig og måtte lage en CV. Siden hun fokuserte ensidig på den formelle siden av jobben ble CV-en kort og kjedelig. I samtale med henne kom det frem at hun hadde var leder i et lokalt idrettslag. Dette er uformell kompetanse som hun burde få med på CV-en. Noen har til og med gjort sin uformelle kompetanse til leverbrød gjennom å starte for seg selv.

Ser du mulighetene?
Eller er du bundet av et usynlig tau? Det er viktig å kjenne sin personlighet og sterke sider. Ingen er helt lik deg. Din personlighet, erfaringsbakrunn og motivasjonsprofil er unik. Presentert på riktig måte, så er DU SELV ditt beste konkurransefortrinn i arbeidsmarkedet.

Starte for deg selv?

1. Er du flink til å ta initiativ?
Noen mennesker misliker jobber hvor de må skape resultater. De trives best med å bli ledet. De trives best med oppgaver som blir tydelig definert på forhånd. Da er ikke entreprenørskap noe for dem. Det krever som regel alltid initiativ og kremmerånd.

2. Er du målbevisst?
Liker du og legge planer? Har allerede en fem års plan for karrieren din? Hvis dette ikke appellerer til deg bør du kanskje ikke begynne for deg selv. Det finnes mange eksempler på personer som er utrolige dyktige innen for sitt felt, men som overhode ikke har evnen til å drive en egen virksomhet.

3. Er du flink til å jobbe organisert?
Som selvstendig næringsdrivende må du planlegge og organisere din egen hverdag. Det er ingen som ber deg om å gjøre dette. Du må utarbeide mål for virksomheten, lage foretningsplan, markedsplaner og lister med daglige gjøremål. Så må du gjøre noe konkret og systematisk hver eneste dag.

4. Er du flink med PC?
Du bør være på et visst nivå, fordi du får brukt for PC-kunnskaper. Det kan selvfølgelig lønne seg å sette bort en del oppgaver innenfor for eksempel regnskap, men du trenger PC-kunnskaper for å drive aktivt med markedsføring og salg. Brev skal skrives, databaser og nettverk skal bygges. Kunnskaper på minimum «datakortnivå» er uunnværlig.

5. Har du et godt nettverk?
Har du et stort nettverk av venner og tidligere arbeidskollegaer eller studievenner? Du skal selvfølgelig bygge nettverk underveis, men det er lurt å ha en vareopptelling på det nettverket du allerede har. Det er utrolig hva venner og bekjente kan bety i etableringen av en bedrift.

6. Liker du å yte service overfor andre mennesker?
Nesten uansett hva du skal drive med så involverer det mennesker. De kalles som kjent kunder og de bestemmer det meste. Hvis du ikke liker dem bør du satse på noe annet enn entreprenørskap. Har du tidligere jobbet i et serviceyrke? Du har kanskje solgt pølser og bensin eller sittet i kassa på REMA. Likte du det? Du finner mange likhetstrekk.

7. Er du vennlig, positiv og lett å jobbe sammen med?
Etter hvert vil kanskje bedriften vokse og du får ansatte. Hvordan er du til å samarbeide? Takler du personalansvar. Det er ikke sikkert at du ønsker en virksomhet med flere ansatte, men det er viktig å ha tenkt igjennom det. Du vil uansett samarbeide med mennesker.

8. Brenner du for virksomheten?
Vil du si at du virkelig brenner for det du vil starte? Er du villig til å jobbe mer enn du gjør nå? Sene kvelder og lange helger for å møte deadlines og tjene mer penger og på den måten sikre bedriften, din egen og ansattes fremtid. Det er ikke slik at du må brenne for en tjeneste eller et bestemt produkt for å lykkes. Noen elsker rett og slett å jobbe med, utvikle og lede andre mennesker. Slike personer kan lykkes i de fleste bransjer.

9. Er du utholden?
Det vil utvilsomt komme tilbakeslag. Spesielt innenfor salg. Du har selvfølgelig tro på produktet eller tjenesten din. Du vet at folk trenger den, men du vil oppleve at det er vanskelig å få dem til å kjøpe. Da er det lett å gi opp. Du skal selvfølgelig analysere situasjonen og se om du kan gjøre noe annerledes, men ofte så kreves det bare litt utholdenhet. Som Napoleon skal ha sagt: – Vi vant ikke fordi vi var sterkere enn fienden, men fordi vi holdt ut litt lenger.

10. Er du villig til å ofre tryggheten i å ha en fast jobb?
Det er kanskje her de fleste sitter fast. Du kan svare ja på de fleste punktene over, men du har bundet deg opp i for mange forpliktelser. Du har det kanskje rimelig godt i din nåværende jobb også. Da blir kanskje prisen for høy å betale?

Next Page »