Jobbreise i Sverige

Det er i Sverige det skjer. I to uker har Aftonbladet vært på jobbturne turne rundt i Sverige med Proffice og Jobb 24. De har besøkt Eskilstuna, Norrköping og Trollhättan.

I denne rullende arbeidsformidling har arbeidsledige fått muligheten til å møte jobbcoacher, fått tips og noen har også fått ny jobb. I dag avslutter jobbreisen på i Helsingborg.

Dennis Kagwa, 20, er en av dem som har fått jobb gjennom dette. I dag skriver han kontrakt på sin første ordentlige jobb. Man må jo beundre svenskene. De er jo alltid litt mer spenstige enn oss.

Jobbcoaching i Sverige

Nettstedet Arbeidsliv i Norden har flere interessante artikler om hvordan de forskjellige arbeidsformildingene i Norden har forandret  de siste årene. Spesielt i Sverige og Finland har det skjedd store forandringer.

Arbetsförmedlingen i Sverige bruker såkalte jobbcoacher. Noen av disse er internt ansatt i Arbetsförmedlingen, men størsteparten er ansatt i private bedrifter som leverer coachingtjenester til Arbetsförmedlingen.

Arbetsförmedlingen skriver avtaler med de private bedriftene, som ikke blir garantert kunder. Det er nemlig opp til den enkelte arbeidsøkende å velge sin personlig jobbcoach. For å få en jobbcoaching må du være registrert som arbeidssøkere ved arbeidsformidlingen, og ikke delta i noen sosialpolitisk program. Er dette på plass kan de arbeidsøkende få en jobbcoach i inntill tre måneder.

Ordningen har fått en del kritikk i Sverige, spesielt på grunn av noen få bedrifter som har tatt i bruk useriøse metoder i coachingen. Men i det store og hele virker svenskene fornøyd med dette tilbudet. - Vi hade krav på att varje företag skulle ha minst en medarbetare som hade ett till två års erfarenheter av att coacha mot arbete, däremot är det fritt hur man väljer att gå tillväga, forteller Ingela Söderman, sjef for enheten verksamhetsstöd på avdelningen Kompletterande arbetsförmedlingstjänster i en artikkel på nettstedet Arbeidsliv i Norden.

Det er et spenstig og spennende prosjekt svenskene har satt i gang.

Sosiale medier og rekruttering

Høsten 2009 presenterte Dataforeningen i samarbeid med bransjebladet Kampanje, en undersøkelse som dokumenerte at “kun 15 % av norske virksomheter har implementert en strategi for sosiale medier.” Dette er virkelighetens verden, men noe er i ferd med å skje, og det raskt. Et eksempel er Coca cola som nå dreier sitt enorme markedsføringsbudsjett i retning av sosiale medier. Coca Colas markedsføringssjef på interaktive medier i Europa, Prinz Pinakatt, oppsummerer det slik:

“We would like to place our activities and brands where people are, rather than dragging them to our platform.”

Det er dette sosiale medier handler om. Noen norske bedrifter har forstått dette, som for eksempel Stormberg. Utviklingen går fort. Mens mange fortsatt forsøker å optimalisere nettstedene sine for beste treff på Google, gryr en ny og enda mer spennende arena i horisonten, nemlig arenaen for de sosiale medier. Her leter de fleste fortsatt etter form og innhold, og i følge Ole Emil Johnsen i Colt kommunikasjon blir 2010 året hvor enda flere bedrifter tester sosiale medier. Han mener også at:

“kommunikasjonen vil bli mer målgruppeorientert og spisset etter interesse og behov.”

Sosiale medier og rekruttering

Rekruttering handler om formell kunnskap, om vitnemål og sertifiseringer, men det handler også i høyeste grad om mennesker. I en rekrutteringsprosess er det viktig å finne en søkers personlighet og interesser. Det er på dette området at sosiale medier kommer til å spille en viktig rolle i fremtiden. De fleste er ikke lenger fornøyd med å registrere CV-en sin i en bortgjemt elektronisk database. Gjennom sosiale medier åpnes muligheten for å vise seg frem og skille seg ut. Dagens mennesker elsker å publisere eget stoff på nettsteder som Wikipedia, YouTube, Facebook, og Second Life. Vi ble faktisk alle kåret til “person of the year” av Time Magazine i 2006 for nettopp dette. Hvorfor skulle vi ikke bruke disse kanalene for å skaffe oss jobb?

“Tenk deg at du leter etter jobb,” skriver “guru” på sosiale medier, Chris Brogan. «Hvor skal man begynne? Hva må du vite? Jeg gir deg et hint” den første bokstaven er “p” og de siste bokstavene er ‘eople.”

Jobbsøking og rekruttering vil skje gjennom de mediene vi allerede kjenner godt, slik som Facebook og Twitter, men vil vil også se nye typer møteplasser, som ligner på Jobster. Slike nettsteder gir både arbeidsøkende og bedrifter mulighet til å uttrykke seg på helt andre måter enn ved tradisjonell rekruttering. Ved hjelp av tjenester som Jobster kan du publisere din elektroniske CV, “tagge” dine ferdigheter og personlige egenskaper, og vise “farge” overfor potensielle arbeidsgivere. Jeg tror vi kommer til å se nye portaler og tjenester på dette området i 2010. I tillegg vil ekseisterende jobbportaler tilpasse seg teknologien som ligger til grunn for sosiale medier og web 2.0.

Et utstillingsvindu for bedriften

Så selv om stillingsutlysninger og tradisjonell rekruttering fremdeles foregår gjennom kanaler som NAV og FINN, er det mange argumenter for bruke sosiale medier som et utstillingsvindu. NRKBeta trekker frem rekruttering som en positiv effekt av bloggingen.

“Ved å skrive om hva vi jobber med og hvordan vi har det, treffer vi folk som er interessert i å arbeide med noe av det samme. Vi har klart å vise sider ved det vi holder på med som man ikke får vist i stillingsannonser eller daglig kommunikasjon ellers,” skriver Eirik Solheim.

NRK er selvfølgelig en stor institusjon, som er trygg på seg selv. Det er kanskje ikke like enkelt for mindre bedrifter. 2010 blir likevel året der sosiale medier får langt større betydning for stadig flere virksomheter. Frykten for gjennomsiktighet og ødeleggende tilbakmeldinger i kommentarfeltene, forsvinner etter hvert som det blir flere brukere.

Twitter – den nye jobbskyen?

I den tradisjonelle rekrutteringsindustrien dreier mye seg om å ”eie” kandidater og “eie” jobber.” Dette er nå i ferd med å forandre seg dramatisk, mener Matt Alder, grunnleggeren av MetaShift og forfatteren av bloggen Recruiting Futurology.

I et interessant blogginnlegg hevder han at Twitter kan bli sentral i distribusjonen av ledige stillinger i fremtiden. Twitter er godt egnet for dette, og da mener han ikke at folk vil begynne å følge etter strømmer av stillingsutlysninger. De vil bruke de forskjellige filtreringsteknikkene som er tilgjengelig og sette opp sine egne ”Job Boards”.

Alder forteller om et ferskt prosjekt hvor de forsøkte å poste strømmer av stillinger på Twitter. Det resulterte i svært få etterfølgere, bare 50. Poenget var at de fikk inn over 200 CV-er på prosjektet.

En stor del av rekrutteringsbransjen og noen fremsynte arbeidsgivere benytter seg allerede av dette, skriver han, og mener at Twitter kan bli fremtidens store ”Job Cloud”. Dette betyr selvfølgelig store utfordringer for de etablerte ”Job Boards” som lever av den tradisjonelle form for rekruttering. For arbeidsgivere derimot, er det gode nyheter.

Nettsted for skjulte jobber

70-80 prosent av ledige jobber lyses aldri ut, sies det. Dette ville Tanja Parkkila, grunnleggeren av doldajobb.se, gjøre noe med. Arbeidet med nettstedet startet i fjor høst, og siden starten i desember, har det visstnok skaffet forskjellige jobbsøkere rundt 70 nye arbeidsplasser. Tanken bak nettstedet er å skape rykter om ledige jobber og arbeidsplasser som kan oppstå i nær fremtid.

Nettstedet skiller mellom skjulte og kommende jobber.

En skjult jobb er en jobbmulighet som ikke har blitt kunngjort på den offisielle arbeidsmarkedet. Den vil heller kanskje aldri bli det. Ryktene kan settes ut av arbeidsgivere som synes det er dyrt og omfattende å utlyse stillinger gjennom de vanlige kanalene, eller det kan være resepsjonisten som har sladret til en kollega om en forestående fødselspermisjon. Parkkila hevder at de fleste arbeidsgivere reagerer positivt om de får søknader på en stilling før den er offisielt utlyst.

Spontanutlysninger er en trend blant bedrifter, sier hun.

Les mer på om hvordan du finner en skjult jobb. En kommende jobb er en arbeidsmulighet som ikke har inntruffet enda. Informasjon om en kommende jobb kan komme gjennom media, aviser, radio osv. Det gjelder å lese mellom linjene og finne informasjon om de nye arbeidsplassene som kommer til  se dagens lys i nær fremtid.

Nettstedet doldajobb.se har flere gode tips til hvordan du finner kommende jobber. Siden både arbeidstakere og arbeidsgivere kan bruke tjenesten gratis, er det vel ikke så store inntekter enda, men det kan jo komme.

En artig idé er det i hvert fall.

Ny jobb ved nedbemanning

Vi er inne i en situasjon med finanskrise og sviktende markeder. Det betyr at mange bedrifter møter utfordringer som krever en nedbemanning. I en slik situasjon er det viktig at både de oppsagte, men også bedriften og dens omdømme blir tatt hånd om.
Mange bedrifter velger å gi sluttpakker som inneholder karriererådgivning for de oppsagte. Dette er en god måte å ivareta den enkelte, samtidig som man styrker bedriftens fremtidige relasjoner og omdømme.

Dagens arbeidsmarked
Dagens arbeidsmarket er preget av uforutsigbarhet og hurtige omstillinger. Tryggheten man tidligere hadde i en jobb finnes ikke i samme grad lenger. I tillegg er det færre stillinger å søke på. I en slik situasjon er det nødvendig med profesjonell hjelp, slik at man jobber strukturert og målrettet mot den rette jobben.

Vi kjenner markedet, behovene og hvordan man skal finne nye arbeidsgivere.

Behov for trygghet
I en periode med nedbemanning er det viktig å skape trygghet. Våre medarbeidere har lang erfaring med mennesker i ulike situasjoner. Alle reagerer ikke likt på tap av jobb, og må derfor behandles individuelt og med den nødvendige forståelse og respekt.

Å søke jobb i 2010
V ed et seminar snakket jeg om spørsmål som kunne komme ved et jobbintervju. Da rekker en mann i sekstiårene opp hånden og sa følgende: – Det var mye enklere før. Da fikk vi bare ett spørsmål, og det var – Når kan du begynne? Nå lever vi ikke i en slik verden lenger. Det er sterk konkurranse, og vi må selge vår arbeidskraft mer enn i tidligere tider.

I tillegg har rammevilkårene for jobbsøking forandret seg, i takt med internett og nye sosiale medier.

Å søke jobb i 2010.
Jobbsøk i krisetider.

Komme i gang raskt
Det er viktig for den oppsagte å umiddelbart begynne å planlegg fremtiden. Hvis man kommer i aktivitet så raskt som mulig, vil det bidra til å styrke selvfølelsen. Man bør fortsette sin daglige rutine, men samtidig gi rom for ettertanke og refleksjon. Samtidig er det viktig med strukturert veiledning og støtte – så mye man trenger.

Kartlegge egne ressurser
For at omstillingsprosessen skal være vellykket, må man begynne å identifisere sin personlige profil og sine ferdigheter. Dette styrker selvbevisstheten. Mange blir forundret over at de faktisk kan så mye. En systematisk kartlegging av personlighet og kompetanse, danner utgangspunktet for en fungerende CV og målrettede jobbsøknader.

Personlig markedsføring
Et følge av samfunnsutviklingen og det nye arbeidsmarkedet, er at vi må være innstilt på å selge oss selv og vår arbeidskraft. Vi må lære å kommunisere vårt budskap, både gjennom tradisjonelle kanaler som et jobbintervju, men også gjennom nye kanaler, som sosiale medier.

Hjelp til å finne en ny jobb
Det viktigste for den oppsagte er å finne en relevant jobb så raskt som mulig. Derfor må man balansere den teorietiske veiledningen med konkrete fremstøt mot potensielle arbeidsgivere. Vi kjenner arbeidsmarkedet og behovene som finnes, og det finnes jobber i markedet.

Vi bruker vårt nettverk aktivt for å skaffe jobber og er nidkjære på våre kunders vegne.

Hva vil tilbyr
Jobstep tilbyr outplacement programmer til bedrifter som skal nedbemanne. Programmene tilbys både grupper og enkeltpersoner, og kan for eksempel være en del av en sluttpakke. Vi lager et opplegg som passer din bedrift og gir deg et tilbud med en forhåndsavtalt pris.

Vi har lyse og trivelige lokaler i Halden, Fredrikstad og Sarpsborg. Alle kurslokalene har alt nødvendig utstyr for moderne kursvirksomhet og effektiv jobbsøking.

Kurslokalene har jobbkafé og separate rom som den enkelte kan bruke.

Ta gjerne kontakt for en samtale.
Les mer om Jobstep.

Fikk jobb via Facebook

På NRK.no kan vi lese en artig artikkel som slett ikke en unik.  Historien startet med at Nesseby kommune manglet en medarbeider til å ta sentralbord, bank- og servicefunksjonene kommunen tilbyr. Odd Arne Dikkanen fikk ansvaret for rekrutteringen, og han forsøkte de vanlige kanalene for å gjøre stillingen kjent.

Til slutt skrev Dikkanen en kort melding i statuslinja si på Facebook. - Der spurte jeg om noen visste av noen som kunne trenge en jobb, forteller Dikkanen til, NRK. Tilbakemeldingene lot ikke vente på seg. Etter å ha gått gjennom kandidatene, så endte Dikkanen opp med å gi Ken Arild Persen (bildet) jobben omtrent samme dag som den ble “utlyst”, og både den nyansatte og sjefen er tilfreds med Facebook-rekrutteringen.

Nyttig om nedbemanning

I følge en artikkel i VG frykter NAV at inntil 15.000 personer kan miste jobben i januar. Etaten forbereder seg nå på nedbemanninger i flere store bedrifter framover. Ansatte og ledere bør være oppdatert på reglene og praksisen rundt nedbemanninger. Nedenfor følger en del nyttig informasjon som er hentet fra ulike kilder på nettet.

Tre artikler om oppsigelse og nedbemanning – Digi.no
Digi.no er i gang med en serie med tre artikler om reglene rundt oppsigelser, ført i pennen av advokat Carl F. Kjeldsberg. Han er daglig leder for rettshjelperkjeden Webjuristene.

10 tips ved nedbemanning – Ukeavisen ledelse
I Ukeavisen ledelse gir Thomas Meinich 10 juridiske og mellommenneskelige råd angående hva som er lov og hva er lurt i en nedbemanningsprosess. Meinich er partner i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange.

Omsorg lønner seg – Ukeavisen ledelse 2
Skal du nedbemanne? Dersom du går hardt ut og oppleves som brutal, mister de ansatte motivasjon, og din bedrift mister omdømme utad, advarer bedriftskonsulenter.

Nedbemanning og sluttpakker – Jusstorget
Advokat Nicolay Skarning fra advokatfirma Bull & Co. gir en oversikt over fremgangsmåten og hva partene må passe på, ved forhandling om såkalte sluttpakker i forbindelse med nedbemanning. Advokat Skarning har utgitt en håndbok om temaet, boken “Nedbemanning og sluttpakker -en praktisk håndbok” (Jeg har selv lest boken, som blant annet gir mange eksempler på nedbemanningsprosesser.)

Bruk god tid på nedbemanninger – Aftenposten
Nedbemanningene er tilbake i norsk arbeidsliv. Bruk tid, og ikke vær redd for å gi de ubehagelige beskjedene, sier fagfolk. Aktive avskjedspakker, med stor vekt på karrièrehjelp og coaching, er godt mottatt av dem som må gå, fastslår hovedtillitsvalgt Susanne Kjær og adm.dir. Lars Lund-Roland i legemiddelfirmaet MSD i Drammen.

Nedbemanning og Outsourcing – Vitalt
Her finner du flere gode råd og linker til aktuell informasjon.