Hvordan oppstår nye yrker?

Et raskt blikk i en 20-30 år gammel telefonkatalog avslører mange yrker som nå er borte. Men hvordan oppstår nye yrker?

På bakgrunn av et nytt EU-prosjekt har nettstedet, Arbeidsliv i Norden gjort seg noen interessante betraktninger om dette tema. Artiklene handler om alt fra nedlagte hullkorttrykkerier, DNA-tolking og en finsk kontornomade som reiser rundt i bedrifter og skaffer seg kontorplass og jobb ved hjelp av en espressomaskin.

Ofte handler det om ny teknologi men “många yrken uppstår utan att det skett någon rivande teknisk utveckling. Det handlar mer om kulturella impulser. Vi börjar anlita bröllopskoordinatorer eftersom bröllopet ska leva upp till det vi sett på TV. Personliga tränare blir ett hett yrke, eftersom Sveriges kronprinsessa ska gifta sig med en”, sier artikkelforfatter Björn Lindahl, som også forteller hvordan hullkortmaskinen gav arbeid til mange mennesker i sin tid. Les artiklene her.

Twitter – den nye jobbskyen?

I den tradisjonelle rekrutteringsindustrien dreier mye seg om å ”eie” kandidater og “eie” jobber.” Dette er nå i ferd med å forandre seg dramatisk, mener Matt Alder, grunnleggeren av MetaShift og forfatteren av bloggen Recruiting Futurology.

I et interessant blogginnlegg hevder han at Twitter kan bli sentral i distribusjonen av ledige stillinger i fremtiden. Twitter er godt egnet for dette, og da mener han ikke at folk vil begynne å følge etter strømmer av stillingsutlysninger. De vil bruke de forskjellige filtreringsteknikkene som er tilgjengelig og sette opp sine egne ”Job Boards”.

Alder forteller om et ferskt prosjekt hvor de forsøkte å poste strømmer av stillinger på Twitter. Det resulterte i svært få etterfølgere, bare 50. Poenget var at de fikk inn over 200 CV-er på prosjektet.

En stor del av rekrutteringsbransjen og noen fremsynte arbeidsgivere benytter seg allerede av dette, skriver han, og mener at Twitter kan bli fremtidens store ”Job Cloud”. Dette betyr selvfølgelig store utfordringer for de etablerte ”Job Boards” som lever av den tradisjonelle form for rekruttering. For arbeidsgivere derimot, er det gode nyheter.

Elever og huleboere

Det har vært fint å kombinere oppstarten av Jobstep med lærerjobben ved Halden videregående skole. Nå krever Jobstep mer av meg, og det er med vemod jeg slutter som lærer. Først og fremst på grunn av de flotte elevene. Her kommer et par råd til dere, sånn på tampen.

Dere skal jo snart ut i et yrkesaktivt liv. Det blir utfordrende. De teknologiske og sosiale forandringene i dag skaper en uforutsigbar fremtid, spesielt med tanke på karriere og yrkesvalg. Mange mener at de teknologiske og sosiale forandringer som skjer om dagen vil være mer gjennomgripende enn den industrielle revolusjonen.

Men ikke alt forandrer seg. Noen menneskelige ferdigheter og egenskaper er de samme for min bestefar eller en huleboer som levde for tretti tusen år siden. Omstendighetene har forandret seg. Det er flere yrkesvalg og utdanningsmesser nå. Mye er likevel likt.

Både huleboeren og min bestefar kunne blitt gode til å spille World of Warcraft. De var utrolig gode på å tilpasse seg og overleve.

Rent yrkesmessig var det jakt og fiske som gjaldt for huleboeren. Bestefar vokste opp i 20-30 årene ved Iddefjorden i Halden, og som mange jevnaldrende på Idd, ble han steinhogger. Dette var en tid med lidelser etter krig og dyp økonomisk depresjon. Ernest Hemingway skapte begrepet «Den tapte generasjonen» om ungdommene som levde opp da. Etter dette har generasjoner fulgt generasjoner. Det var «baby-boomerne», den store etterkrigsgenerasjonen, «68-erne», «generasjon X» og «generasjon Y», for å komme frem til dere, som er generasjon Z, eller..? Nå snakkes det om generasjon C. Eller generasjon Next, som noen kaller det.

Det minner meg om filmen ”Next” fra 2007, hvor Nicolas Cage er Chris «Frank Caddilac» Johnson, en middels vellykket magiker i Las Vegas. Med en stor hemmelighet: Han kan se to minutter inn i fremtiden! Vi kan selvfølgelig ikke det, men vi vet at fremtiden kommer. Denne egenskapen skilte huleboeren fra dyrene. Huleboeren planla fremtiden. Så mye er altså likt.

Ok, så dere kan spille to dataspill om gangen, samtidig som dere chatter, oppdaterer profilen på Facebook og pusser tennene. Det kunne også huleboeren fått til. Hjernen hans var utviklet nok til å beherske vår tids teknologi. Jeg tror han hadde likt Youtube. Noen mener at tegningene på huleveggen er de første sosiale medier.

Med dette som bakgrunn kommer to enkle råd:

Vær tilpasningsdyktig

I en tid med kolossale forandringer er de viktig å være tilpasningsdyktig. Huleboeren og min bestefar var flinke til å tilpasse seg. Det var det som gjorde at de overlevde under harde kår. Det må dere også. Og spesielt noen ferdigheter blir viktige i en tid med voldsomme forandringer. Det er de såkalte overførbare ferdighetene, slikt som å lese, regne, kommunisere med andre, IT-ferdigheter osv. Dette er ferdigheter du kan ta med deg fra en jobb til en annen.

Gi alt, men vær fornøyd

Du må ikke vinne OL eller idol for å bli lykkelig. Gleden er ikke alltid å nå målet, men å streve etter selve måloppnåelsen. En dyktig forfatter som heter Steven Reiss har skrevet følgende i en bok: ”Vi tror ofte at vi MÅ nå frem til målet for å være lykkelige. Selv om du ikke når de viktigste målene i livet, kan innsatsen i seg selv gjøre livet meningsfullt og tilfredsstillende. På den måten kan vi si at de viktigste er ikke å vinne, men å delta.”

Til slutt

Til slutt trekkes trådene i dette lille innlegget sammen. Sammenhengen. Huleboeren, steinhoggeren og elevene. For det er en sammenheng. Vi er alle mennesker med drømmer og planer for fremtiden. Vi har alle muligheten til å gjøre noe med livene våre. Se for deg monolitten i Oslo. En 17 meter høy søyle med 121 figurer. Reist som symbol på det evige kretsløpet og samhold mellom menneskene. Visste du at den ble hugget ut av én eneste granittblokk. Dette var et av arbeidene fra en “tapt generasjon” steinhoggere på Idd. De fikk kanskje aldri sine “15 minutter i rampelyset”, men de skapte noe med livene sine – de også.

Tilbake ved Iddefjorden finnes et stort hull i fjellsiden. Et enormt hull. For tretti tusen år siden hadde folk sikkert bosatt seg i det hullet. Skapt seg et hjem der, tilpasset seg og tegnet på veggene.

Jobbsøkere med Reality-TV

New York er hardt rammet av arbeidsledighet. Byens ledelse med borgermester Michael Bloomberg i spissen, har satt i gang mange tiltak for de arbeidsledige i byen. Blant annet SIBL, som er et offentlig ressurssenter, ut i fra byens bibliotek. Her finnes gratis tjenester for jobbsøkere og folk som vil starte eget foretak. Veldig spennende tiltak.

For å kaste lys på disse og andre muligheter jobbsøkere har i en svært vanskelig tid, har borgermesteren startet TV-showet: Job Hunt”, som er et halvtimes show. Det kan sees på NYC Life, hver tirsdag.

Det er ”Women for Hire” sjefen Tory Johnson som er host for TV-showet, som til nå har hatt to episoder. I den andre episoden var det jobbsøking og sosiale medier som var i fokus. Et av spørsmålene var: – Bør man ha et bevisst holdning til sin identitet på Internett? Hva med Facebook, Twitter osv? Ellers gis det råd om alt fra hvordan man kan forbedre sin CV til hvordan man bør piffe opp garderoben før et jobbintervju. Alt i beste amerikansk stil.

Etter at episodene har gått på TV kan du se dem på her.

Episode 1
Episode 2

Programmet videre finner du her.

Takket for jobb han ikke fikk

Alle som har vært jobbsøker har opplevd sinne og frustrasjon når man ikke hører noe fra bedriften man har søkt jobb hos. Og for alle som har opplevd dette, kan den lille historien fra journalisten, Neal Hirschfield, i New York Times, være oppmuntrende, selv om den kanskje ikke maner til etterfølgelse.

Etter å søkt på en jobb, og tatt en slags ferdighetstest, ventet Hirschfield lenge og tålmodig på resultatet. Ukene gikk og ble til måneder, men han hørt aldri noe fra magasinet. En morgen tok hevntankene overhånd og han sendte en e-post til sjefsredaktøren og takket ja til jobben.

Han skrev at han var glad for å bli en del av redaksjonen, at han var fornøyd med forholdene rundt lønn og ferie. Han fortalte videre at han kom til melde seg til tjeneste, frisk og opplagt, mandag morgen.

Dette resulterte selvfølgelig i at magasinet forsøkte å kontakte ham på alle mulige måter for å overbevise ham om at det hadde skjedd en feil. Til slutt får han snakket med en HR-sjef, og overbevist vedkommende om at dette ikke er måten å behandle jobbsøkere på.

Nei, han fikk ikke jobben, men det ble sikkert en lærepenge for mange. Det ble også en god artikkel i New York Times.

Jobbintervjuet

Aldri har vel mennesker kommunisert så mye med hverandre som nå. Men mye av kommunikasjonen skjer ved hjelp av tastetrykk, trygt bak en dataskjerm, og ikke ansikt til ansikt. Evnen til å kommunisere ansikt til ansikt er fortsatt en viktig ferdighet, ikke minst i forbindelse med et jobbintervju. Her kommer noen gode råd for deg som skal på intervju.

Husk at du er interessant

Det at du blir innkalt til et intervju betyr at du er interessant. Det hjelper å tenke på dette. Det betyr ikke at jobben er gjort før intervjuet, men det styrker selvtilliten.

Rammen rundt et intervju

Det finnes forskjellige former for jobbintervju. Noen ganger gjennomfører arbeidsgiveren bare ett intervju, men i de fleste tilfelle blir det snakk om to intervjuer. Antall personer som deltar på intervjuet kan også variere, med ofte er det en eller to personer som intervjuer.

Hvordan foregår et intervju?

Det er vanlig at intervjuer ønsker deg velkommen og forteller litt om bedriften og stillingen som er utlyst. Deretter får du anledning til å fortelle litt om deg selv. Dette er det kritiske punkt som du må trene på. Kan du holde et lite ”foredrag” om deg selv? Hvis ikke bør du trene på disse tre punktene:

1. Personalia (Hvor du bor osv.)
2. Relevant utdannelse og yrkeserfaring (i forhold til stillingen)
3. Personlige egenskaper

Etter at du har fått presentert deg, begynner gjerne vedkommende som intervjuer å stille spørsmål. Det lønner seg å trene på spørsmål som kan bli stilt under intervjuet. Det er ofte vanskelig å vite hva de forskjellige arbeidsgiverne er opptatt av, men som regel handler det om følgende:

- Virker du interessert i stillingen?
- Har du den kompetansen vi trenger?
- Hva har du oppnådd tidligere?
- Passer du inn i arbeidsmiljøet her?
- Skiller du deg positivt ut i forhold til de andre som har vært til intervju?

Aktuelle spørsmål:

- Hva vet du om vårt firma?
- Hvorfor søkte du på denne stillingen?
- Hvorfor skal vi ansette deg?
- Hva kan du bidra med i vårt firma?
- Hvor ser du deg selv om fem år?
- Nevn dine sterke og svake sider
- Dersom du skal arbeide i et team eller et gruppearbeid hvilken rolle tar du?
- Er du flink til å samarbeide?
- Hva synes din tidligere arbeidsgiver om deg?
- Hva gjør du hvis det oppstår en konflikt mellom deg og en medarbeider?
- Hva får deg til å bli stresset på jobben?
- Hvorfor sluttet du i din forrige stilling?
- Hvorfor slutter du/sluttet du i din nåværende/forrige jobb?
- Hva krever du i lønn?

Sterke og svake sider

Det er spesielt viktig å gå igjennom sine sterke og svake sider på forhånd. Det blir ofte et tema. Sørg for å kunne fortelle om tre sterke sider, og en svak side ved personligheten. Ikke fokuser så lenge på den svake egenskapen. Fokuser på de sterke.

Syv gode råd

1. Forbered deg godt. Gå grundig igjennom stillingsannonsen, søknaden og CV-en på nytt før intervjuet .
2. Noter gjerne underveis, og still gjerne et par spørsmål selv, mot slutten av intervjuet. Det viser at du er interessert.
3. Kom tidsnok. Det finnes egentlig ingen unnskyldninger for å komme for sent.
4. Vis en fast holdning og gi et godt håndtrykk og et fast blikk.
5. Vis energi og naturlig entusiasme under intervjuet. Det kan lønne seg å trene litt på forhånd.
6. Show, dont tell. Vær forberedt på å gi eksempler fra tidligere arbeid som illustrerer dine egenskaper.
7. Lær deg spillereglene, men vær deg selv.

Etter intervjuet

Hvis du ikke hører noe på 14 dager, kan du ta kontakt med arbeidsgiver. Hvis du ikke fikk stillingen, så lønner det seg å spørre hvorfor. Du kan lære mye av det. Det kan også være at du har gjort det veldig bra, men at en kandidat rett og slett var bedre kvalifisert enn deg.

Lykke til!

Hvordan lage en CV

Curriculum vitae (CV) er latin og betyr livsløp eller levnetsløp. CV-en er et av de viktigste vedleggene til jobbsøknaden. CV-en skal være en kortfattet beskrivelse av hva du har gjort hittil i livet.

Det finnes ikke en standard for hvordan en CV skal se ut, men det lønner seg å holde seg til visse uskrevne regler. Arbeidsgivere forventer at en CV skal ha et visst innhold og utseende. For de fleste andre yrker bør den være korrekt satt opp etter gjeldende normer.

Du finne mange gode CV-maler, både i Word 2007 og på forskjellige nettsider. Det er en fordel å studere hvordan de er laget, både med tanke på innhold, struktur og utseende. Det er ikke alltid lett å bruke disse malene, så det beste er å lage noe selv, med utgangspunkt i en mal.

En CV bør ikke være på mer enn en A-4 side.

Innholdet på en CV

- Personalia
- Nøkkelkvalifikasjoner
- Utdannelse
- Arbeidserfaring
- Språk, tillitsverv, kurs, annet..
- Referanser

Personalia (kontaktinformasjon)

Kontaktinformasjonen må være saklig, strukturert og oppdatert. Følgende bør være med:

- Navn
- Adresse
- E-post
- Telefon
- Fødselsdato og fødessted
- Nasjonalitet
- Sivilstand
- Barn

Kommentarer

Ha en presentabel e-postadresse. Har du en Twitter-konto bør også den føres opp. (Det gir inntrykk av at du er oppegående i forhold til sosiale medier.) Bruk mobiltelefon, ikke fasttelefon. Det er mest vanlig i dag, og da vet potensielle arbeidsgivere at de treffer deg. Med sivilstand menes gift, ugift, samboer og eventuelt enslig. Ikke kjæreste eller singel. Å ha barn er en så viktig del av livet at det bør fortelles her.

Opprinnelse (nasjonalitet)

Hvis du heter Ole Olsen behøver du ikke oppgi nasjonalitet. Har du utenlands opprinnelse (og kanskje et utypisk norsk navn), og er norsk statsborger, oppgir du din etniske tilhørighet og at du er norsk statsborger. For eksempel: Nasjonalitet: Bosnisk, Statsborgerskap: Norsk. Hvis du er født og oppvokst i Norge (og ønsker å få frem det) markerer du det ved å bruke fødested. Det er aldri lurt å forsøke å bløffe på sin opprinnelse. Hvis arbeidsgiver ikke vil ha deg fordi du har en annen etnisk opprinnelse, så er han eller hun ikke verd å jobbe for.

Nøkkelkvalifikasjoner

Nøkkelkvalifikasjoner skal oppsummere dine viktigste egenskaper som arbeidssøker. Du trekker frem det som er mest relevant av erfaring og personlige egenskaper og presenterer det i stikkordsform. Selv om en CV er relativ statisk, bør dette feltet forandres for ulike stillinger man søker.

Er man økonom betyr ikke det at man behersker alle områder innenfor faget økonomi like godt. Man kan for eksempel skrive: ”Solid og variert erfaring innenfor økonomi/finans med hovedvekt på planlegging, budsjettering, regnskap, rapportering og økonomiske analyser.”(Harry B. Berntsen – Jobbsøking).

Det er viktig å tenke nøye gjennom dette punktet. Her kan det være snakk om erfaring og kompetanse du har ervervet deg innenfor alt fra utdannelse, yrkeserfaring, foreningsvirksomhet eller fritidsinteresser. Hvis du har en veldig sammensatt og variert bakgrunn, kan dette punktet være veldig viktig.

Arbeidserfaring

Sett opp arbeidserfaringen kronologisk med den siste jobben øverst på listen. Sett opp tidsangivelsen ført, deretter bedriften du har jobbet på og til sist stillingen. (Tidsrom: Arbeidsgiver: Stilling). Hvis du har jobbet på en bedrift som er relativt ukjent, så skriv kort hva den driver med. Har du lite arbeidserfaring, er det viktig å få med kortere arbeidsforhold som for eksempel sommerjobber.

Utdanning

Sett opp utdanningen kronologisk med den siste utdannelsen øverst på listen, som i eksemplet med arbeidserfaring. (Tidsrom: Utdanning: Lærested:). Hvis du har mye utdanning og lite arbeidserfaring bør avsnittet om utdanning komme før arbeidserfaring.

Språk

Å kunne flere språk enn norsk er viktig i mange yrker. Bruk betegnelsene: ”grunnleggende”, ”god”, ”meget god” og ”flytende” for fortelle hvor godt du behersker språket. Det er viktig å være ærlig. Ikke alle behersker engelsk ”flytende”.

Tillitsverv

Det er som regel alltid positivt å vise til at man er aktiv i en eller annen forening utenfor jobben. Det forteller noe om interesser, kapasitet og kanskje også at du har et nettverk utenfor jobben.

Kurs

Før bare opp relevante kurs. Kurs i rosemaling hører heller hjemme under avsnittet ”Annet.” Husk å legge ved kursbevis for kursene du har deltatt på.

Annet

I dette avsnittet kan du ta med at du har et spesielt sertifikat, for eksempel for truckkjøring. Her kan du også ta med hvilke interesser du har. Ikke rams opp alle interessene dine, men plukk gjerne ut noen som kan være interessante for andre.

Referanser

Her skal du skrive navn på referanseperson, personens tittel, arbeidsplass og telefonnummer. Du bør ha minimum to referanser, og det bør være noen som har vært dine overordnede i tidligere ansettelser. Det er viktig å kontakte referansepersoner på forhånd når du skal søke jobber. Som regel er du ansett som en veldig aktuell kandidat da arbeidsgiveren går til det skritt å ringe dine referanser.

Formen på en CV

Det går an å fylle din personlige informasjon inn i en av de mange gode malene på nettet, men det kan fort bli noe kluss med slike ferdiglagte maler. Derfor er den beste løsningen å skrive inn all teksten i et Word-dokument uten å tenke på formatering. Formatter deretter, og etterlign gjerne en god mal. Bruk tabulator eller tabeller for å få rette venstremarger. Hvis du ikke klarer dette, søk hjelp. Hvis du ha jobbet godt med innholdet, er det lett for en som kan litt tekstbehandling, å formatere CV-en din.

Eksempler på CV og søknader (NAV.no)

Jobstep i sosiale medier 2

For meg handler sosiale medier om å bygge relasjoner, tillit og dermed bedriftens merkevare. Ingerid Ødegaard sa følgende i en artikkel i Adresseavisen denne uken: ”Merkevarebygging vil fra nå av ikke lenger handle om å bygge opp et kunstig bilde av selskapet og produktene, det vil handle om å gi selskapet sjel og mening gjennom å personifisere merkevaren ved å profilere menneskene bak og gi et innblikk i selskapets hverdag.” Godt sagt.

Søkemotorer

Det kan virke litt perifert å snakke om søkemotorer. Søkemotorer med Google i spissen, er ikke spesielt sosiale av natur, men de er viktige redskap for å bli sett på internett. Når det gjelder søkemotoroptimalisering (SEO), tror jeg på en god blanding av riktige metatagger, riktig struktur, men ikke minst et godt innhold.

Vi bruker både Google Adwords og Google Analytics for å markedsføre oss og overvåke besøkene på jobstep.no.

Jobstep i sosiale medier del 1.

Sosiale medier handler ikke bare om utadrettede verktøy. Vi bruker også noen verktøy internt, både i forbindelse med kursvirksomhet og som interne verktøy for oss medarbeidere.

Backpack og Highrise

Jeg liker konseptet til selskapet 37Signals. De har utviklet noen supre nettbaserte tjenester. Vi bruker Highrise for å holde oversikt over våre samarbeidspartnere og potensielle kunder. Det er en tjeneste for CRM (Customer Relationship Management). Den andre tjenesten heter Backpack, og fungerer som et intranett. Begge tjenestene er svært enkle og bruke, og alt foregår nettbasert. Tjenestene er billige, men ikke gratis.

Veien videre

Vi har masse nytt land å innta når det gjelder sosiale medier, og derfor har vi sikret Jobstep konto på steder som Digg.com, Netvibes.com, Youtube.com, Flickr.com og Wimeo.com for å nevne noen. Vi ønsker ikke å forsøke oss på alle samtidig, men ta steg for steg.

Her kommer noen målsettinger for 2010.

1. Lese, lære og delta mer i de sosiale mediene

En av de viktigste satsningsområdene for meg er å lære av andre, delta i samtaler og diskusjoner. Hvis man ikke har tid til det, blir deltagelsen i sosiale medier bare en tom fasade. I 2010 skal jeg sette av mer tid, ikke minst fordi det er gøy. Twitter skal prioriteres fremfor andre sosiale medier.

2. Bli mer personlig

Deltakelse i sosiale medier er personlig i sin karakter. Mine innlegg skal i løpet av 2010 bli mye mer personlige. Da blir det mer gøy å delta.

3. Forsøke videoblogging

Dette er noe jeg har tenkt på lenge, men er veldig usikker på hvordan jeg skal gå frem. Da tenker jeg ikke rent teknisk, for det er ikke så vanskelig. Jeg tenker mer på innhold og tema. Vi får se hva det blir til, men det skal prøves.

4. Sette opp egne nettverk med Ning

Det er veldig hensiktsmessig å ha en felles plattform for informasjonsutveksling på kurs. Det enkleste kan være å sette opp en blogg, men i 2010 skal jeg sette opp ning-nettverk på våre kurs. Det gir mange flere muligheter enn en blogg.

5. Utvikle jobblogg.no

Jobstep eier domene jobblogg.no (som nå bare peker mot bloggen på jobstep.no). I løpet av de første månedene at dette året skal planene konkretiseres, men nok om det nå.