Hvordan bli motivert?

Uansett hva du vil med livet ditt så starter det med motivasjon. Du trenger motivasjon for å lykkes med studier, i yrkeslivet og for å finne en partner. Motivasjon er drivkraften som driver deg fremover. Uten motivasjon kommer du ingen vei. Det er en rekke faktorer som spiller inn på din motivasjon, slik som din fysiske form, arbeidsmiljø, mentale utfordringer, følelsesmessige ting for å nevne noe, men selve grunnmuren i bygget, fundamentet, er dine verdier.

Indre og ytre motivasjon
Man skiller mellom indre og ytre motivasjonsfaktorer. De ytre faktorene er de materielle og sosiale (belønning som penger, forfremmelse, karakterer osv.). De indre faktorene gir vi oss ofte selv. Vi utfører en handling fordi den gir oss en god følelse.

Motivasjon er mer en inspirasjon
En ny PC gjør kanskje at du jobber mer med skolearbeide en kort periode, men det gir ikke varig, ekte motivasjon. En ny sykkel eller nytt treningsutstyr gjør at du trener mer enn kort periode, men det holder ikke. Det er bra å bli inspirert på kurs, men inspirasjonen holder sjelden lenge. Dette er ytre stimuli som gir et ekstra “kick”, men det gir ingen varig motivasjon.

Hvordan bli motivert?

1. Bli kjent med dine innerste verdier
Den indre motivasjonen er knyttet til verdiene dine. Hva som betyr noe for deg. Hva er de dypeste verdiene dine? Er du en følsom person som elsker å gi omsorg og har stor empati for andre? Er det kjerneverdien i ditt liv? Eller er det ansvar, ekthet, integritet, tro, ærlighet, vennskap, kreativitet, mot osv. Det er viktig å bruke tid på å tenke igjennom dette. Det er sagt: - Før du begynner å klatre oppover stigen til suksess, bør du forsikre deg om at den står lent mot den rette bygningen. (Stephen Covey).

2. Lev i pakt med verdiene dine
Det å finne sine dypeste verdier og leve i pakt med dem gir mening med tilværelsen. Det skaper motivasjon. I boken “Energisk og engasjert” av Jim Loehr og Tony Schwartzkan vi lese om en kvinne som ikke klarte å slutte å røyke, men som i likhet med andre kvinner klarte det når hun var gravid. Hennes dypeste verdier ble en energikilde som hjalp henne. Mors ansvarsfølelse overfor barnet er en verdi enhver normal, frisk kvinne har.

3. Finn ut hva du har lyst til
Det er viktig at det du gjør er i overensstemmelse med dine innerste verdier. At det er noe du har lyst til å drive med. Det som får pulsen til å slå raskere. Det som gjør at du glemmer deg selv og tiden.

Er du jobbsøker og i ferd med å gi opp? Her følger noen gode råd.

Dine ferdigheter

De aller fleste mennesker liker følelsen av å lykkes og mestre noe. Å ha kontroll over sitt eget liv og nå sine mål. Veien til en slik suksess ligger i våre ferdigheter. Arbeidsmarkedet er et marked hvor vi selger våre ferdigheter for å kunne kjøpe oss det gode liv vi drømmer om.

Salgbare ferdigheter
Ikke alle ferdigheter er salgbare. Få arbeidsgivere er interessert i at du kan sykle. De salgbare ferdighetene består først og fremst av de grunnleggende ferdighetene som å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne, å kunne bruke digitale verktøy. I tillegg kommer de spesielle ferdighetene som kreves for en bestemt jobb. Disse ferdighetene er ofte formulert som krav i stillingsutlysningen. Det dreier seg om ferdigheter på det mentale plan, som for eksempel evnen til problemløsning, kreativitet eller målbevissthet. Andre ferdigheter ligger mer på det mellommenneskelige plan. Det kan være evnen til å utøve ledelse, håndtere konflikter eller å jobbe i team. Så kommer de mer direkte personlige egenskapene som kan være selvsikkerhet eller ansvarsbevissthet, for å nevne et par av dem.

Ferdigheter som motiverer deg
Hva slags ferdigheter har du? Hvilke ferdigheter bør du kultivere og trene opp? For det første er det viktig å utnytte de ferdighetene som du liker å bruke. De ferdighetene som virker motiverende gir ganske sikkert utrykk for de dypeste verdiger i din personlighet. Disse ferdighetene vil høyst sannsynlig skaffe deg en jobb.

Noen ferdigheter er overførbare
Overførbare ferdigheter er ferdigheter du lett kan overføre fra en jobb til en annen. Til og med fra en karriere til en annen karriere. Dagens og ikke minst fremtidens arbeidsmarked er preget av hyppigere forflytninger mellom karrierer, yrker og arbeidsplasser. For å være konkurransedyktig må man derfor tilegne seg og utvikle egenskaper som er flyttbare. Det er viktig at du kjenner til hvilke overførbare ferdigheter du har. Det er også viktig å ”selge” dem til potensielle arbeidsgivere. For eksempel ved å nevne situasjoner hvor du brukte nettopp en av disse ferdighetene.

Man deler ofte opp overførbare ferdigheter inn i fem grupper:

1: Kommunikasjon: Evnen til å utrykke seg skriftlig og muntlig, overbevise og uttrykke ideer og følelser. Det handler også om å kunne lytte og forstå en situasjon, om å ta opp, absorbere og forstå ny informasjon.

2. Research og planlegging: Evnen til å søke etter og finne relevant informasjon. Evnen til å forutsi fremtidige behov forstå hvordan man skal møte behovene. Analysere og forutse. Sette mål og løse problemer.

3. Mellommenneskelige relasjoner: Evnen til å bruke alminnelige menneskelige egenskaper for å løse konflikter. Forstå andre menneskers situasjon og ha evnen til å hjelpe. Være følsom og lyttende. Kunne motivere og respektere andre.

4. Organisering og ledelse: Evnen til å ha oversikten over og lede individer, grupper og organisasjoner til å fullføre oppgaver og nå sine mål. Kunne delegere ansvar og coache. Ta avgjørelser og takle konflikter.

5. Oppfølging og utholdenhet: Evnen til å møte opp, være lojal og ansvarsfull. Følge regler og rutiner. Være punktlig og nøye med viktige detaljer. Evnen til å akseptere ansvar og fullføre oppgaver.

Til slutt
Det er graden av og sammensetningen av alle disse ferdighetene som gjøre den enkelte unik og salgbar på arbeidsmarkedet. Enkelte av disse ferdighetene kommer kanskje naturlig for noen, men mange ferdigheter må oppøves. Det er hardt arbeid.

Hva kan du?

Da jeg var tre år bandt moren min meg til en stolpe i hagen. Til denne noe utradisjonelle form for barnepass brukte hun et tau som var ca. tre meter langt. Jeg kunne bevege meg rundt stolpen i en sirkel så stor som lengden på tauet. Etter hvert visste jeg hvor langt jeg kunne gå. Men så glemte hun etter hvert å binde meg fast. Det gjorde ingenting. Jeg fortsatte å gå rundt i den samme sirkelen rundt stolpen. I tre dager fortsatte jeg slik. Så fikk det plutselig opp for meg at jeg kunne gå lenger.

Mange er bundet av usynlige tau. Livserfaringer på godt og ondt har skapt usynlige tau. Tau som hindrer oss i å nå vårt fulle potensiale. Hva er ditt usynlige tau? Er det alt du har blitt innpodet med fra du var barn? De fleste av oss har blitt presentert for lignende påstander:

“Du er ikke spesielt god i matte”
“Du er alt for utålmodig”
“Du gir opp for fort”
“Du klarer deg ikke på egen hånd”

Til slutt så tror vi på det selv. Da gjelder det å få opp øynene. Det er ikke sikkert tauet er der. Kanskje du kan mer enn du tror? Det er viktig å løfte blikket og våge å tro på seg selv. Slippe tak i fortiden og oppdage hva man kan i dag. ”Det spiller ingen rolle hvor du kommer fra, det eneste som betyr noe er hvor du er på vei hen“. (Brian Tracy).

Kjenner du deg selv?
Mange mennesker kjenner ikke seg selv godt nok. Spesielt vanskelig er det å beskrive sine sterke sider. Vet du hvordan du er som person? Kjenner du dine verdier? Kan du liste opp dine svake og sterke sider? Vet du hva du trives med i en jobbsituasjon? Vet du hva som motiverer deg? Når du søker jobb er det viktig å fokusere på:

1. din egen personlige væremåte
2. hva som er viktig for deg på en arbeidsplass
3. oppgaver som du trives med og som du er god til

Hvordan er du?
Er du en praktiker? Ønsker du å bruke kroppens fysiske styrke, ferdigheter og fingernemhet? Er du analyserende og vitebegjærlig? Liker du å arbeide alene og løse komplekse problemer? Kanskje du passer best til kreative yrker? Du liker å bruke fantasien, forestillingsevnen og originalitet for å utvikle nye ideer. Er du en strukturert type? Du liker å sette opp praktiske prosedyrer og følge opp. Er du en leder? Er du flink til å motivere andre?

Hva er viktig?
For de fleste mennesker er penger bare en motivasjonsfaktor for valg av jobb. Den dypeste motivasjonen finner vi i verdisett og interesser hos den enkelte. For noen er det viktig å se resultat av eget arbeid? Andre er spesielt avhengig av anerkjennelse. Andre igjen må ha mulighet til å skape noe kreativt, mens noen trives med rutinearbeide og trygghet. Noen liker salgsyrket, mens andre elsker å yte omsorg. Noen liker å jobbe i team, mens andre liker best å jobbe alene.

Uformell kompetanse
En dame hadde hatt samme arbeidsplass i tjue år. Hun ble arbeidsledig og måtte lage en CV. Siden hun fokuserte ensidig på den formelle siden av jobben ble CV-en kort og kjedelig. I samtale med henne kom det frem at hun hadde var leder i et lokalt idrettslag. Dette er uformell kompetanse som hun burde få med på CV-en. Noen har til og med gjort sin uformelle kompetanse til leverbrød gjennom å starte for seg selv.

Ser du mulighetene?
Eller er du bundet av et usynlig tau? Det er viktig å kjenne sin personlighet og sterke sider. Ingen er helt lik deg. Din personlighet, erfaringsbakrunn og motivasjonsprofil er unik. Presentert på riktig måte, så er DU SELV ditt beste konkurransefortrinn i arbeidsmarkedet.

Personlig merkevarebygging

I fremtiden blir det vanligere med hyppigere jobbskifter. Da blir hver enkelt av oss en slags selvstendig næringsdrivende som skal selge sin arbeidskraft til potensielle kjøpere på markedet, arbeidsmarkedet. Personlig merkevarebygging handler om måten du differensierer deg selv fra andre jobbsøkere, foretningsfolk, selgere og eller andre du skal konkurrere med.

Hvem er du?
Det viktigste punktet innenfor merkevarebygging er selvinnsikt. Da må man fokusere på egen personlighet. Hvor godt kjenner du deg selv? Noen trekker også inn venner, bekjente og medarbeidere for å få tilbakemeldinger på hvordan de oppfattes. Ut i fra egen selvinnsikt og andres observasjoner dannes et bilde av DEG. Hvordan er du? Er du lojal, punktlig? Leverer du varene tidsnok? Er du kjent for kvalitet? Kan man stole på deg? Hvordan opptrer du i en krisesituasjon? Løser du problemene før det blir krisesituasjoner av det? Ville bedriften merke ditt fravær?

Hva gjør du?
Hva har du gjort den siste uken som gjorde deg spesiell? Hva er dine sterke sider? Hva tilbyr du bedriften din? Glem titler, stillingsinstrukser og lignende. Hva gjør du egentlig? Hva bidrar du med i bedriften? Spør deg selv: Hva bidrar jeg med? Kan det spesifiseres? Kan det måles? Jeg er selvfølgelig ikke prisgitt de egenskapene jeg og andre tillegger meg. Det er alltid rom for forbedring. Men en solid kjennskap til egen personlighet må ligge til grunn for merkevarebyggingen.

Så kan man stille seg spørsmålet:
- Hvordan vil jeg at andre skal se på meg?
- Hvilke egenskaper vil jeg bli assosiert med?

Hva lover du?
Personlig merkevarebygging dreier seg om å bygge opp en kraftig, klar og konkurransedyktig ide om din egen personlighet og kompetanse. I tillegg skal det vise hvordan du kan øke verdien for de som ansetter deg. Ditt personlige merke er et løfte. Det skaper tanker i hodene på andre mennesker om hva de får når de jobber sammen med deg.

Ikke bare et image
Ditt personlige varemerke er markedsføringen av dine verdier, egenskaper og personlighet. Det er ikke bare et personlig image, som skapes av bilen du kjører eller brusen du drikker. Det er summen av hvem du er og hva du gjør. Ditt personlige varemerke er alt det dine arbeidsgivere eller kunder tenker om deg. Måten du arbeider på, ditt utseende, din framferd, hvordan du lytter, din utdannelse, ja kort og godt deg og hvordan du oppleves.

Det handler ofte og følelser. De fleste foretningstransaksjoner blir ikke gjennomført ut fra kalde kalkulasjoner, men i høyeste grad på bakgrunn av mennesker og deres følelser. Dermed blir personlig merkevarebygging en måte å profesjonalisere din fremferd på, slik at ikke tilfeldighetene spiller den viktigste rollen i fremtidige ansetteleser.

Kjenner du deg selv?
Da må man først kjenne seg selv, sine drømmer, visjoner og spesielle egenskaper. Så må man evne å formidle dette til omverdenen. Her kan man lære noe av hvordan de store merkevarene er blitt etablert og bygget. Ta Nike eller Cola for eksempel. Noen av de sterkeste merkenavnene har til og med blitt synonymer, som for eksempel Toy. Merket var så sterkt at folk begynte å bruke ordet når de ville ha tyggegummi.

Dette er det viktigste målet for merkevarebygging, også på det personlige planet. Hvis dine samarbeidspartnere, kunder og eller sjefer tenker på lojalitet når de ser deg, har du lyktes med merkevarebyggingen. Hvis du ønsker å fremstå som lojal.

Nettverksbygging

Ordet nettverksbygging vekker ofte negative følelser. Tankene går fort til mørke styrerom med menn i enda mørkere dresser. Eller til pyramidespill. I beste fall handler det om utnyttelse av venner og bekjente, tenker noen. Skepsisen rundt dette tema er forståelig. Men nettverksbygging handler om: - at mennesker kommer sammen enten direkte eller ved hjelp av digitale nettverk for å sosialisere seg og yte hverandre assistanse faglig, forretningsmessig eller på andre måter som deltakerne drar nytte av. (Wikipedia.)

Det du ikke lærer på skolen
Uten nettverksbygging kommer du ingen vei. Den enkelte medarbeider blir som en selvstendig næringsdrivende som kommer seg frem ved hjelp av nettverket sitt. Stadig skiftende teknologi og rammevilkår gjør bransjen ustabil. Det eneste du kan stole på er ditt talent og nettverk. Det er allment kjent at 70 prosent av ledige stillinger i Norge ikke blir utlyst offentlig. Hvem du kjenner blir da bedre beskyttelse mot usikkerhet enn en gullkantet ansettelseskontrakt.

- It`s not what you know, it`s who you know

Kunnskapssamfunnet = nettverksbygging
Et kjennetegn på det såkalte kunnskapssamfunnet er at ingen eier kunnskapen. Den flyter rundt og foredles gjennom et nettverk av kompetente mennesker. Det finnes så mange der ute som kan tilby en verdiøkning for deg i ditt liv, din jobbsøking, for din egen bedrift eller for et bestemt prosjekt. Nettverket sørger for viktige tråder inn til informasjon og kunnskaper du selv ikke besitter. Har du tenkt på hvorfor Google beholder sine tjenester som betaversjoner veldig lenge? Fordi de kjenner betydningen av de mange frivillige, intelligente medhjelperne der ut som hjelper med sine tips til forbedringer.

Hvem bør du ha med i nettverket ditt?
Det er viktig å kjenne bransjen (du skal jobbe i), være med på bransjerelaterte hendeler og markedsføre seg, men ikke begrens nettverket til dette. Kontaktene i nettverket kan være hvem som helst. Kanskje naboen til bestevennen skal bety noe for deg i din karriere. Det fortelles at moren til Bill Gates spilte en avgjørende rolle i forbindelse med avtalen som sikret at han fikk installere sitt DOS-system på IBM`s maskiner. Moren var styremedlem i et styre sammen med topplederen i IBM. Ditt nettverk kan bestå av bekjente fra alle steder, studiekolleger, veiledere eller andre fagpersoner, idrettskamerater, naboer, venners venner, tidligere kjærester, arbeidskolleger fra kortvarige arbeidsforhold for å nevne noe.

Det sies at en gjennomsnittlig yrkesaktiv person har 200 kontakter i sitt nettverk. Selv om du hadde en liten del av dette tallet, for eksempel 50 kontakter, så blir det 10 000 personer. Det sies at vi bare er seks håndtrykk unna den amerikanske presidenten.

Hvordan bygge nettverket?
Det finnes ingen fasitløsning. På nettet finner du masse gode råd. Noen er bra, men veldig mye er dårlig. For det første handler mange av rådene om selvfølgeligheter som kan samles i en setning: – Vis alminnelig folkeskikk! Veldig mange av rådene innenfor nettverksbygging handler for eksempel om å være pågående. Det handler om å presentere seg hurtig, gjøre seg interessant og få noe ut av kontakten. Hvis du snur disse rådene på hodet så blir de faktisk gode. Da handler det om å få vedkommende til å presentere seg og føle seg interessant.

Noen små og forhåpentligvis nyttige tips til slutt:

1. Organiser nettverket ditt
Enten du bruker Outlook eller andre programmer for oppbevaring av data bør databasen bygges opp riktig. Noen deler opp nettverket i et primærnettverk, et sekundernettverk og et tertiærnettverk. Så plassere man kontaktene sine i disse kategoriene etter hvor hyppig man har kontakt med dem. Det viktigste er ikke hvordan du gjør det, men at det fungerer for deg.

2. Vedlikehold nettverket ditt
Nettverksbygging krever mye tid. Det er sikkert derfor mange aldri kommer i gang. Begynn i det lille. Ikke sett av tre dager i ensomhet på hytta for å bygge nettverk. Gjør det til en daglig rutine.

3. Bygg opp din nettidentitet og bygg nettverk på Internett
Mye er flyttet ut på Internett i dag. Alle har anledning til å bygge opp sin nettidentitet gjennom sitt eget personlige nettsted, blogging eller sosiale nettverk for å nevne noe. LinkedIn er et program for nettverksbygging. I en aktuell artikkel på Karrierelink.no skriver Pål-Espen Tørisen at det - nå er nærmere 20 000 nordmenn som bruker LinkedIn. Ikke vent med å bygge nettverk til du er arbeidsledig. Nettverket må vedlikeholdes kontinuerlig.

Fallgruver ved søknadsskriving

De fleste må skrive en jobbsøknad i løpet av sitt yrkesaktive liv. For mange er det lenge mellom hver gang. Det er kanskje årsaken til at kvaliteten på søknaden blir dårlig. Noen synes også det er uvant å legge ned så mye arbeide på et brev arbeidsgiveren kanskje ikke kommer til å lese, men den tradisjonelle jobbsøknaden er fortsatt viktig når du skal søke jobb. Nedenfor følger noen fallgruver du bør se opp for når du skal lage en jobbsøknad.

1. Jobbsøknaden er viktig
Jobbsøknaden er det viktigste dokumentet når du søker jobb. En CV er et vedlegg til søknaden. Send aldri en CV alene. Lag en solid og velskrevet søknad for hver jobb du søker på.

2. Skriv din egen søknad
Bruk gjerne en mal for å få riktig skrifttype og layout, men bruk ikke andres innhold. Lag din egen, unike søknad. Få frem det særegne ved deg selv. Les gjerne eksempler på hvordan andre har skrevet sine søknader, men formuller innholdet med egne ord.

3. Ikke bruk kopier av tidligere søknader
En CV er et relativt statisk dokument. Søknaden er ikke det. Du bør skrive en ny søknad for hver jobb du søker. Hvis du kopierer tidligere søknader får du fort såkalte følgefeil. Det er for eksempel lett å glemme å forandre adresse eller navn på kontaktperson. I tillegg kan innholdet bli stivt og gi inntrykk av å være avskrift.

4. Søknaden er et svar på bedriftens behov
Å søke jobb er å selge seg selv. Stillingsannonsen er kravspesifikasjonen. Det er viktig å lese annonsen nøye og ha den som utgangspunkt når du skriver en søknad. Vær imidlertid 100% sikker på at du tilbyr det bedriften spør etter.

5. En søknad er ikke en ny CV
En søknad som bare er en oppramsing av innholdet på CV-en blir utrolig kjedelig lesestoff. En CV er en kronologisk oversikt over din yrkeserfaring og utdannelse. Søknaden skal fokusere på bedriften og hva du kan tilby den.

6. Lag en kort og spennende søknad
Det er lettere å skrive mye og kjedelig, enn kortfattet og spennende. Jobb med språket. Dropp lange setninger og pompøse ord. Det beste er ofte å skrive slik du snakker. Prøv å skriv ned det du ville si hvis arbeidsgiveren stod foran deg. Prøv selv å lese igjennom søknaden. Hva slags inntrykk gir den deg? La andre lese søknaden og gi deg tilbakemeldinger.

7. Ikke vær for beskjeden
Beskjedenhet er en dyd, heter det, men er du for beskjeden virker du fort usikker. Noen starter for eksempel søknaden med å skrive. - Jeg tillater meg med dette å.. Så skriver de. - Jeg tror jeg kan bidra.. Ikke skriv slik. Vær kort, konsis og bestemt når du skriver en søknad.

Dårlige/gode eksempler:

Dårlig eksempel: - Jeg tror min bakgrunn kvalifiserer meg for..
Godt eksempel: - Min bakgrunn kvalifiserer meg for…

Dårlig eksempel: - Jeg føler meg veldig trygg på at jeg kan bidra..
Godt eksempel: - Jeg er trygg på at jeg kan bidra..

8. Vis til eksempler
Noen overøser søknaden med ord som selvstendig, samarbeidsvillig og pliktoppfyllende. Prøv heller å skrive en søknad som får frem disse egenskapene, uten å bruke selve ordene. Noen skriver: - Jeg er dyktig til å selge. Skriv heller: - Jeg har vært ansvarlig for en økning på 20 % i salg i løpet av en to års periode.

9. Vis til progresjon
I tillegg til gode eksempler er det alltid lurt å vise til progresjon. Det må komme klart frem at du selv er ansvarlig for progresjonen. Arbeidsgiver ønsker i de fleste tilfeller og ansatte folk som er selvstendige og tar initiativ. Eksempelvis: Du ble ikke bare satt til en lederstilling. Du påtok deg lederansvar.

10. Rett skrivefeil
Før en søknad sendes må det leses korrektur. Bruk gjerne rettefunksjonen i et tekstbehandlingsprogram, men ikke stol fullstendig på den. Få andre til å lese søknaden og hjelpe deg med rettingen. Det er også viktig at navn, adresser og dato er korrekt skrevet.

Starte for deg selv?

1. Er du flink til å ta initiativ?
Noen mennesker misliker jobber hvor de må skape resultater. De trives best med å bli ledet. De trives best med oppgaver som blir tydelig definert på forhånd. Da er ikke entreprenørskap noe for dem. Det krever som regel alltid initiativ og kremmerånd.

2. Er du målbevisst?
Liker du og legge planer? Har allerede en fem års plan for karrieren din? Hvis dette ikke appellerer til deg bør du kanskje ikke begynne for deg selv. Det finnes mange eksempler på personer som er utrolige dyktige innen for sitt felt, men som overhode ikke har evnen til å drive en egen virksomhet.

3. Er du flink til å jobbe organisert?
Som selvstendig næringsdrivende må du planlegge og organisere din egen hverdag. Det er ingen som ber deg om å gjøre dette. Du må utarbeide mål for virksomheten, lage foretningsplan, markedsplaner og lister med daglige gjøremål. Så må du gjøre noe konkret og systematisk hver eneste dag.

4. Er du flink med PC?
Du bør være på et visst nivå, fordi du får brukt for PC-kunnskaper. Det kan selvfølgelig lønne seg å sette bort en del oppgaver innenfor for eksempel regnskap, men du trenger PC-kunnskaper for å drive aktivt med markedsføring og salg. Brev skal skrives, databaser og nettverk skal bygges. Kunnskaper på minimum «datakortnivå» er uunnværlig.

5. Har du et godt nettverk?
Har du et stort nettverk av venner og tidligere arbeidskollegaer eller studievenner? Du skal selvfølgelig bygge nettverk underveis, men det er lurt å ha en vareopptelling på det nettverket du allerede har. Det er utrolig hva venner og bekjente kan bety i etableringen av en bedrift.

6. Liker du å yte service overfor andre mennesker?
Nesten uansett hva du skal drive med så involverer det mennesker. De kalles som kjent kunder og de bestemmer det meste. Hvis du ikke liker dem bør du satse på noe annet enn entreprenørskap. Har du tidligere jobbet i et serviceyrke? Du har kanskje solgt pølser og bensin eller sittet i kassa på REMA. Likte du det? Du finner mange likhetstrekk.

7. Er du vennlig, positiv og lett å jobbe sammen med?
Etter hvert vil kanskje bedriften vokse og du får ansatte. Hvordan er du til å samarbeide? Takler du personalansvar. Det er ikke sikkert at du ønsker en virksomhet med flere ansatte, men det er viktig å ha tenkt igjennom det. Du vil uansett samarbeide med mennesker.

8. Brenner du for virksomheten?
Vil du si at du virkelig brenner for det du vil starte? Er du villig til å jobbe mer enn du gjør nå? Sene kvelder og lange helger for å møte deadlines og tjene mer penger og på den måten sikre bedriften, din egen og ansattes fremtid. Det er ikke slik at du må brenne for en tjeneste eller et bestemt produkt for å lykkes. Noen elsker rett og slett å jobbe med, utvikle og lede andre mennesker. Slike personer kan lykkes i de fleste bransjer.

9. Er du utholden?
Det vil utvilsomt komme tilbakeslag. Spesielt innenfor salg. Du har selvfølgelig tro på produktet eller tjenesten din. Du vet at folk trenger den, men du vil oppleve at det er vanskelig å få dem til å kjøpe. Da er det lett å gi opp. Du skal selvfølgelig analysere situasjonen og se om du kan gjøre noe annerledes, men ofte så kreves det bare litt utholdenhet. Som Napoleon skal ha sagt: – Vi vant ikke fordi vi var sterkere enn fienden, men fordi vi holdt ut litt lenger.

10. Er du villig til å ofre tryggheten i å ha en fast jobb?
Det er kanskje her de fleste sitter fast. Du kan svare ja på de fleste punktene over, men du har bundet deg opp i for mange forpliktelser. Du har det kanskje rimelig godt i din nåværende jobb også. Da blir kanskje prisen for høy å betale?

Sett deg mål

Min onkel har brevduer. Han tar dem med seg på en lang kjøretur. Duene ligger i et bur, godt tildekket av et pledd. Så kjører han 60-70 mil til ett eller annet sted i Norge eller Sverige. Når han har ankommet det bestemte stedet tar han bort teppe og åpner buret. Når duene slipper ut flyr de rett opp, kretser litt rundt før de flyr i en rett linje hjem. Duene er i besittelse av en målsøkende funksjon som er enestående. På sett og vis har også vi mennesker en slik målsøkende funksjon. Hvis du er klar over og konkretiserer målene dine vil du bevege deg i retning av dem. Det vi trenger er klare og definerbare mål.

Alle kan sette seg mål
Toppidrettsfolk bruker målsetting for å nå dit de vil. Dyktige ledere setter seg mål. Det handler om å finne noen konkrete mål for livet. Og det må være dine egne mål. Hvis målsettingsprosessen skal være vellykket må du være egoistisk og skrive opp det du ønsker. Ikke hva du tror andre ønsker med ditt liv. Målsettingen må også gjøre deg glad.

Hva vil du?
Spørsmål du må stille deg selv er: Hva vil jeg egentlig? Hvis jeg kunne velge, helt uavhengig av alt som hindrer meg, hva ville jeg da valgt? Hvis jeg ikke var redd for å mislykkes. Hvis jeg ikke var redd for å ta opp studielån. Hvis jeg kunne se bort i fra de månedlige avdragene på huset mitt.

Skriv ned målene
Når du skriver ned målene blir de mye mer konkrete for deg. Det blir enklere å følge etter dem og måle oppnåelsen av dem. Brian Tracy skriver i boken ”Sett deg mål”: - Hvis jeg bare fikk fem minutter på meg til å snakke til deg som leser og bare kunne formidle den ene tanken som kunne hjelpe deg til å bli mer vellykket, ville jeg si følgende til deg: – Skriv ned målene dine, legg planer for hvordan du kan nå dem, og gjør noe for å realisere disse planene hver eneste dag.

Målene må være realistiske og fleksible
Det er bedre å sette for høye enn for lave mål. Det er bare du som kan vite om målene er realistiske for deg. Hvis du setter deg for høye mål og ikke når dem, betyr ikke det at hele prosessen med målsettinger er forgjerves. I boken ”Hvem er du – 16 grunnleggende behov som styrer dine handlinger” av Steven Reiss skriver han. - Vi tror ofte at vi MÅ nå frem til målet for å være lykkelige. Selv om du ikke når de viktigste målene i livet, kan innsatsen i seg selv gjøre livet meningsfullt og tilfredsstillende. På den måten kan vi si at de viktigste er ikke å vinne, men å delta.

Målene må være spesifike og målbare
Du kan ikke bare si: – Jeg vil starte min egen bedrift og tjene over fem hundre tusen kroner. Du bør ha klare, definerbare mål. Mål som gjør at du kan måle fremgangen. Prosessen er ikke så ulik den man bruker i prosjektstyring. Da setter man opp milepæler. Milepælene er punkter hvor man har oppnåd et nytt delmål på veien til hovedmålet.

Sett tidsfrister
Det må settes opp tidsfrister for målene. Det er vanlig å dele de langsiktige målene opp i flere mål innenfor hver kategori. Hovedmålet må deles opp i mindre og målbare målsetninger.

Gå igjennom målene hver måned
Du skal gå igjennom målene for å huske dem, men også for å være ærlig. Hvilke mål er du virkelig tenkt på, og hvilke er bare drømmer på papiret? Hvilke har du oversett? Hvilke unngår du? Hvis det er noen mål du ikke lenger ønsker å nå, så stryk dem. Følg bare de du virkelig er interessert i.

Gå igjennom målene hver dag
I tillegg til en månedlig gjennomgang er det nyttig å fornye målene daglig. Si dem for deg selv. Lær dem utenatt. Målene hjelper deg til å heve deg over småting i hverdagen.

Ikke gi opp
Hemmeligheten bak et hvert vellykket mål er utholdenhet. Ikke gi opp et mål fordi det er for vanskelig eller fordi du har et midlertidig tilbakefall. Gi bare opp hvis målet ikke lenger betyr noe for deg.

Markedsfør deg selv

Mange syntes det er uvant å blande inn markedsføring og salg når det gjelder jobbsøking og karriere. Årsakene kan være at de ikke liker å forstyrre andre mennesker for å fremheve seg selv. Det kan også være at de tror det tar for mye tid. Mange vet heller ikke hvordan de skal begynne. Det kan de få noen svar på her.

Du har noe å tiby
Her er det to ting som er viktig. For det første må du lære deg å bli stolt av produktet, som er deg selv. Vær stolt av hva du kan. Det sies at de fleste av oss har mellom 5- og 700 ferdigheter som vi kan utnytte i jobbsammenheng. For det andre må forandre ditt syn på markedsføring og salg. Det handler ikke først om fremst om hva du skal oppnå, men om hva du kan tilby potensielle arbeidsgivere.

Hva er markedsføring?
Suksessfull markedsføring og salg er ofte det motsatte av det man forestiller seg. Markedsføring handler mer om å gi enn å få. Dette er et viktig utgangspunkt for en god strategi i jobbsøkingen. I boken ”Selg mer” siterer Tore Kjølberg Claude Hopkins. Han sier: - Husk at menneskene du henvender deg til er egoistiske, som alle oss andre. De bryr seg ikke om dine interesser eller fortjeneste. De søker løsninger og fordeler for seg selv…. Derfor må du tilby potensielle arbeidsgivere er løsninger på deres problem. Du er løsningen. Begynn og planlegg hvordan du skal overbevise dem om det.

Definer produkt og maked
All vellykket jobbsøking begynner med produktet. Før du går ut på markedet må du vite hva du selger. I dette tilfelle hvem. Siden produktet er deg selv handler jobbsøking mye om å lære seg selv å kjenne. Du må vite noe om hva du vil og hva du kan. I denne fasen er det viktig med å rette oppmerksomheten innover mot egen personlighet, kompetanse og ferdigheter. Etter hvert blir det aktuelt å løfte blikket mot markedet.

• Hva vil du jobbe med?
• Hvor finnes jobbene du ønsker deg?
• Hva slags bedrifter kan du søke stilling hos?

Begynn med et generelt søk etter bransjer og yrker. Her kan nettsteder som utdanning.no og jobbfeber.no være til stor hjelp. For å finne aktuelle bedrifter i nærmiljøet kan du bruke Gule sider eller andre aktuelle nettsteder. Bruk også fantasien. Hvis man skal holde seg til prinsipper for markedsføring så finnes det en god modell for å analysere sitt produkt og marked. Den heter SWOT-analyse. Denne analysen hjelper deg til å kartlegge dine styrker og svakheter (Strengths, Weaknesess) og dine muligheter og trusler (Opportunities, Threats). Denne analysen kan med fordel brukes i karriereplanlegging. På jobbklubb.no finner du et skjema for en slik analyse.

Posisjonering
Nå som du har definert både produkt og marked er det tid for å finne en plass for dette produktet i det bestemte markedet. Det handler om å kommunisere det unike med deg selv. Hvilke problemer løser du? Hvilke fordeler gir det en bedrift å ansette deg? Hva er ditt unike konkurransefortrinn? Her er det viktig å være spesifikk. Beskriv fordelene med å velge deg. Ta for deg utdannelsen og yrkeserfaringen din med følgende perspektiv: Hvordan kan dette bety noe for en kommende arbeidsgiver? Husk at du selger løsningen på et problem. Årstall og titler sier lite. Det viktigste er å beskrive hvilke problemløsende egenskaper din utdannelse og yrkespraksis har gitt deg.

Omskap teoretiske fakta til levende og selgende eksempler.

Pakning
Til nå har ikke innpakningen vært viktig. Det er nødvendig å bruke mye tid i starten på å finne sin egenart og sine konkurransefordeler. På det stadiet bør man ikke være opptatt av innpakningen. Men til syvende og sist skal du presentere deg for potensielle arbeidsgivere. Du må kunne kommunisere. Pakningen har både en skriftlig og muntlig del. Først bør du få orden på den skriftlige delen. Lag en profesjonell CV og skriv selgende søknader. Ta attesterte kopier av vitnemål og attester. Få deg en e-postadresse hvis du ikke har det. Bli synlig på nettet gjennom en egen nettidentitet. Finpuss din portefølje i permer og på nett (hvis du har det). Øv på å presentere deg selv.

PR og reklame
I tradisjonell markedsføring handler dette om de metodene man bruker i markedsføringen. Skal man velge direkte markedsføring eller annonsering? Eller begge deler? Skal man bruke et eksternt reklamebyrå? Som jobbsøker må du også ta stilling til slike spørsmål. Skal du sende ut søknader til mange bedrifter eller bare noen få utvalgte?

• Skal du ringe bedriften?
• Skal du besøke bedriften?
• Skal du kontakte et rekrutteringsbyrå?
• Skal du benytte deg av jobbsøkertjenester på internett?
• Hvordan skal du benytte deg av nettverket ditt?

Dette punktet handler om synliggjøring. Arbeidsgivere overøses av tilbud, også i form av jobbsøknader. Hva skal du gjøre for å nå frem? Vårt moderne samfunn krever sterke virkemidler. I mange sammenhenger lønner det seg å bruke flere virkemidler enn bare tekst. Å ringe eller møte opp gir som regel et konkurransefortrinn.

Påvirking
Påvirkning er kunsten å lytte og fokusere på kundens behov og mål. I en jobbsøkerprosess er intervjuet den beste muligheten for påvirkning. Utidige telefonsamtaler eller stadige besøk hos en bedrift kan virke mot sin hensikt. Hvis du derimot er innkalt til et intervju så betyr det at din potensielle arbeidsgiver ønsker å lære deg bedre å kjenne. I et jobbintervju sitter arbeidsgiveren i ro og fred for å høre på deg. Denne gylne anledning må du gripe. I markedsføringen snakker man også om en ”lydlogo”. Det vil si et konsist og effektivt løsningsfokusert budskap som i løpet av sekunder uttrykker hva du leverer. Dette må du ha som jobbsøker.